Alle bilder er tatt av Maria Fouad.
Hvis man først har vært i Lofoten en gang så vil man gjerne tilbake. Maria tok den litt lenger enn de fleste. Etter flere år i arbeidslivet startet hun å studere – og tankene om å realisere drømmen ble mer konkrete:
«Jeg hadde lyst til å være i Lofoten litt lenger enn bare noen dager. Siden jeg har lang sommerferie fra skolen og er nødt til å ha en sommerjobb føltes det helt riktig å benytte seg av den muligheten til å jobbe i nord og bo på drømmestedet. Jeg begynte først å søke på jobber og leite etter et sted å bo. Facebook ble redningen når det kom til å finne bosted. Ei dame tok kontakt med meg og fortalte om feriehuset sitt på Eltoft i Vestvågøy kommune. Det var perfekt beliggenhet midt i Lofoten og 15min kjøretur til jobben jeg fikk i Leknes.»
Kompis
Med en Citroen C1 – Kompis – som venn ble det lange økter og soving i bilen (man er da student…) på vei mot Lofoten. Kompis var også grei å ha når ambisjonene var høye – Toppturer. Det var tross alt litt avstand mellom alle fjellene.
«Da jeg kom til Lofoten var jeg veldig nysgjerrig og klar for turer. Jeg hadde sett på nett, sett i turbøker og forhørt meg med andre som har vært der om hvilke turer jeg måtte gå. Når jeg ikke jobbet var jeg ute på tur enten på en topp, på en strand eller bare kjørende for å se ALT stedet hadde å by på. Alle toppene hadde ulik utsikt, ulik lengde og terreng opp, og været gjorde turene unike.»
[bxslider id=»lofoten»]
Hvordan er følelsen av å nå toppen?
« Alle er forskjellige der, men for meg kiler det i magen når jeg ser at jeg nærmer meg. Kilingen blir sterkere og sterkere og når jeg når toppen kjenner jeg et sug i magen og en enorm varme i hjerte som føles som det bobler over av glede. Jeg slipper ut noen gledesrop og kan ofte hoppe litt rundt av begeistring. Kameraet får kjørt seg litt en stund før jeg setter meg ned og nyter. »
Og roen etterpå….
«Jeg sov stort sett hver natt i huset, men jeg tok med meg teltet mitt og sov ute noen dager hvor det var nydelig vær og jeg hadde fri fra jobb.
Jeg fant dessverre ikke noen tydelig sti og gikk tilbake på grusveien. Da sto eieren av det innerste huset utenfor og lurte på hvorfor jeg gikk i hagen hans. Jeg ble fryktelig flau og beklaget selvfølgelig, men unnskylte meg med at jeg var fra Oslo, ny i nabolaget og så etter en sti opp på fjellet. Etter å ha blitt tatt på fersken og beklaget ble det en veldig fin samtale. Jeg dro tilbake neste dag med en liten blomst og et kort hvor det sto unnskyld. Naboen ga meg da tips om «10 på topp i Vestvågøy». Dette kortet fikk en kjøpt på Statoil og kostet 75kr. Der var det satt opp 12 topper og det var utrolig gøy og motiverende å ha med seg dette kortet på tur»
«På toppturene jeg var på uansett lengde hadde jeg med meg en sekk med drikke, matpakke (ofte brødskiver), ekstra ullgenser, lue, votter og hals. Om været var bra droppet jeg Gore-Tex jakke, men den var alltid med i sekken. Turene er veldig forskjellige på lengde og hva de krever av energi, men jeg hadde alltid med sekken. Noen ganger overnattet jeg i telt hvis været var bra. Jeg er en person som ikke går fortest mulig opp til toppen, men vil nyte alt jeg ser, lukter, hører, kjenner og ta inn alle inntrykk. Ta bilder av naturen og lete etter «skatter» er noe jeg syns er veldig gøy, og da kan turene ta en god del lenger tid enn om man bare går opp og ned.»
Kommentarer