Annonse

Snylter på flyplassasjerene
Snylter på flyplassasjerene Kommentar

Air Help og andre «snylter»på EU`s passasjerrettigheter

Tar sin del av kaka EU har bestemt at passasjeren skal ha.

Flyklagenemnda i Norge behandler rundt 2.000 saker pr år.  Gratis. Det er meget sjelden at flyselskapene ikke etterkommer nemndas avgjørelser.

EUs passasjerrettigheter ( EU 261-2004) representerer et system hvor flyselskapene skal gi passasjerer ombooking, mat og losji i nødvendig utstrekning, og i mange tilfelle også betale en kontantsum avhengig av reisens lengde, om flyet blir forsinket, kansellert eller overbooket.   Både flyselskap og passasjerer har etter hvert lært seg hvordan dette systemet fungerer. Ikke desto mindre er det hyppige tilfelle av «krangler» da flyselskapene ikke alltid har samme oppfatning av jus eller fakta som passasjerene har. Det forekommer også at flyselskapene avslår udiskutable krav.  Det er mot dette bakteppet vi har fått en ny gruppe tjenesteytere – på amerikansk ville man antagelig kalt dem «ambulance chasers».  De tilbyr seg å fremme krav mot flyselskapet – mot betaling. De tar sin del av den kaka som EU har bestemt at passasjeren skal ha.  Uten å fortelle at kunden kan få behandlet sin sak helt gratis.

Ikke behov for tjenestene

Alle land i EU/EØS har opprettet nasjonale klageinstanser ( NEB’er) som tar stilling til uenigheter om passasjerrettighetene  mellom flyselskap og passasjer. Disse behandler kravene på en profesjonell og fagkyndig måte – uten kostnader for kunden. Begge parters rettsikkerhet blir ivaretatt.   Flyklagenemnda i Norge behandler rundt 2.000 saker pr år.  Gratis. Det er meget sjelden at flyselskapene ikke etterkommer nemndas avgjørelser.  Andre land har samme tilbud til flypassasjerer. Behandlingsmetoden varierer rundt om. Vi i Norge har Mercedes-varianten.  Jeg ser ikke noe behov for å gi fra seg deler av den sum man har krav på etter passasjerrettighetene til virksomheter som «klenger seg på» passasjerer som kommer ut fra terminalen etter at flyet har blitt forsinket.  Prosedyren for å fremme krav gjennom disse aktørene er ikke merkbart enklere enn å fremme krav direkte til selskapet eller til en NEB.

Ryanair markerer avsky

Ryanair har nylig informert om at passasjerer som vil fremme krav etter passasjerrettighetene, må gjøre det personlig. Krav fra «rettshjelpere» blir avvist. Begrunnelsen er den samme som min: Disse aktørene tar en del av den sum passasjerene har krav på.  Ryanairs standpunkt er muligens  ikke helt stuerent sett med juristens øyne, men det er en klar markering av at man ikke aksepterer den virksomheten som disse selskapene representerer.

Air Help med villedende «forbrukeropplysning»

Air Help vil framstå som en forbrukervennlig og informativ aktør. De lanserer en side med opplysninger om flyselskapenes punktlighet, kvalitet og service — og håndtering av erstatningskrav.  Den siste rangeringen er i beste fall vås. Det finnes ingen kilder som gir et uttømmende og riktig bilde av hvordan flyselskapene forholder seg til kundens krav etter EU-reglene.  Air Help har sikkert oversikt over egen portefølje, men den er totalt uinteressant. Det korrekte bildet får man først når man kjenner hvor mange klager flyselskapene får direkte og hvordan disse blir behandlet. Dette er tall hvert enkelt flyselskap vokter over som om de er bedriftshemmeligheter.  Hvilket de egentlig er..

Må korrigeres for passasjervolum og «typesaker»

I tillegg til de interne tallene må man se på klagebunkene hos NEB’ene (National Enforcement Bodies) og utfallene av klager behandlet der. NEB’ene gir ikke ut noen «fy-statistikk».  I de 8 årene jeg var administrativ leder av Flyklagenemnda i Norge, fikk jeg et utall henvendelser fra presse og andre som ville vite hvilke flyselskap som hadde flest klager etc. Vi nektet konsekvent å oppgi slike tall. De ville nemlig være helt villedende om man ikke justerte for antall passasjerer (noe vi ikke har oversikt over). Videre har faktisk flyselskapene legitim rett til å ha sin egen oppfatning av jus’en i gråsonene vi alltid finner i denne type regelverk.  Norwegian stod på sitt i de såkalte «Dreamliner-sakene» og avslo krav som kom. Har fire flyginger 300 passasjerer og 10% av dem klager, blir det mange klager inn, selv om det bare er ett forhold det klages over.   Flyselskapene har også faktisk krav på rettssikkerhet – noe mange, ikke minst aktører som Air Help – ikke tar særlig alvorlig.

Norske myndigheter negative

Jeg har hatt dialog med denne type aktører i flere år. Oftest er de bemannet av ikke-jurister, men for å ha det faglige på det tørre, har de gjerne en eller annen tilknytning til en advokat.  I min verden er de mer inkassobyrå enn saksbehandlere – og som opererer på kundens regning der de får penger ut fra flyselskapet.   Jeg har aldri lagt skjul på hva jeg synes om dem. Det har heller ikke Luftfartstilsynet og Forbrukerrådet, som begge har uttrykt klar misnøye med den virksomheten disse selskapene representerer.

 

 

Kommentarer

Annonse