Annonse

Sean Henry Forbruker

Parken som turistene «må» besøke!

Er blitt en attraksjon på linje med Bygdøy-museene og Holmenkollbakken

Tekst og foto: Alf G. Andersen

Ekebergparken (Nye Reiselivsavisen)
Parken ble offisielt åpnet 26. september 2013, og er allerede blitt en av Oslos fremste turistattraksjoner. Begeistringen har nådd store høyder, både nasjonalt og internasjonalt. Turistene strømmer til parken, og mange av Oslos beboere bruker den som utfluktssted, både for seg selv og når de har gjester utenbysfra.  Dette vakre området på 255 mål er blitt pietetsfullt ivaretatt, og smykket med 34 skulpturer og kunstinstallasjoner, et tall som vil øke for hvert år. – På gode dager har vi 10.000-15.000 besøkende, sier administrerende direktør i Ekebergparken, Ina Johannesen, til Nye Reiselivsavisen. Tallene vil alltid være omtrentlige fordi adkomsten er gratis, og de besøkende lar seg derfor ikke telle med hundre prosent nøyaktighet. Men alt tyder på at parken allerede har over en million besøkende pr. år, og antallet er økende! Parken er i løpet av kort tid blitt en av byens hovedattraksjoner på linje med museene på Bygdøy og Holmenkollbakken. Dermed får turismen enda et ben å stå på. Nye Reiselivavisen er kjent med at parken legges inn i sightseeingprogrammet til stadig flere cruiserederier, og da er ikke beliggenheten noen hemsko. 10 minutter med trikken fra sentrum eller like lang tid med bil eller buss på en vei som ikke er overbelastet.

Problemet ved å være generøs
For den som har fulgt med i den offentlige debatt om parkens skjebne, gir en vandring langs velpleide stier også en erkjennelse av problemet ved å være generøs. Det var investoren Christian Ringnes som for en del år siden kom på tanken om å forære Oslo en skulpturpark på Ekebergplatået. Han donerte senere 300 millioner kroner til skulptur- og kulturminneparken på Ekeberg. De aller fleste gledet seg over det Ringnes ønsket å få til. Men det var også overraskende mange kjente meningsbærere som gikk hardt ut mot hele prosjektet. I januar 2013 forlangte 22 professorer at planene skulle stanses med øyeblikkelig virkning. Blant dem var Unni Wikan, Nina Witoszek og Thomas Hylland Eriksen. Andre som protesterte heftig var blant annet forlagsredaktør Anders Heger og Kari Jaquesson samt flere naturvernorganisasjoner. De fleste av dem mente at naturens mangfold ville bli rammet, og erstattet med en vulgær skulpturpark basert på kvinner.  To år etter at parken ble åpnet får vi bare glede oss over at byens myndigheter ikke lyttet til den ensidige og til dels forfeilede kritikken. Ekebergparken er i sin nåværende stand blitt en turistattraksjon og en betydelig severdighet både for turister og lokalbefolkning.

Var en eneste stor slette
Det er unødvendig her å gjenta beskrivelsen av parkens kvaliteter. Men noe er det likevel grunn til å fremheve. En av byens fineste funkisbygninger – Ekebergrestauranten – var på begynnelsen av 1990-tallet i ferd med å forfalle i den grad at det ble diskutert å rive hele bygningen. I dag fremstår den i all sin fortids prakt. Bygningene som ligger nedenfor var også preget av forfall. I dag huser de flere populære spisesteder. Stiene og småveiene i området er vedlikeholdt, og fremstår ikke lenger som ufremkommelige gjørmestier på dager med mye nedbør. Stiene er dessuten belyst. Det er også grunn til å merke seg at «trollskogen» som mange omtaler krattet der parken nå ligger, ikke eksisterte for 100 år siden. Da var Ekebergplatået en eneste stor slette. Krattskogen kom senere når området ikke lenger ble vedlikeholdt. Undertegnede har i mer enn 20 år hatt Ekeberg i sitt nabolag. Jeg husker godt vandringer i dette området i sommersesongen. Nesten ingen mennesker å treffe, bare noen få som luftet bikkjene sine. Gjengrodd krattskog, forfalne stier og trapper. Det var dette «paradiset» kritikerne ønsket å bevare. Jeg mistenker mange av dem for knapt nok å ha satt sine ben på det Ekebergplatået de ønsket å bevare.

Renoir, Rodin. Dali, Vigeland

For kort tid siden ble de to siste skulpturene i Ekebergparken avduket under nærvær av flere hundre tilskuere. Fremstående politikere, kulturpersonligheter og representanter fra folk flest var til

Pierre-Auguste Renoir

Pierre-Auguste Renoir

stede under det som ble noe av en folkefest. Sentral under begivenheten var selvsagt Christian Ringnes som enda en gang hadde klart å vise at skulpturparken ikke var en samling av uinteressant og vulgær kitsch som mange hadde påstått. Eller hva skal man si om navn som August Rodin, Salvador Dali, Pierre-Auguste Renoir, Gustav Vigeland, Per Ung, Damien Hirst, Dyre Vaa og Fernando Bolero for bare å nevne noen av kunstnerne som har signert de 34 skulpturene i parken. Kitsch?

34 skulpturer og kunstinstallasjoner
I dag rommer altså parken 34 skulpturer og kunstinstallasjoner spredt over hele området. Ifølge planene skal det etter hvert bli 80 kunstobjekter på plass i parken. Vi kan bare glede oss over initiativet og gjennomføringsviljen til Christian Ringnes som har donert gaven til byen – og hele landet. For parken er i ferd med å bli en nasjonal attraksjon, på linje med lignende donasjoner som Løvenskiolds-konsernets Bærums Verk, som Blaafarveverket  på Modum, skapt av ekteparet Kjell og Tone Sinding Steinsvik, og ikke minst Kistefos-museet.

Fra avdukingen av de siste skulpturene.  Fra venstre kulturminister Thorild Widvey, Christain Ringnes og direktør for Ekebergparken Ina Johannesen

Fra avdukingen av de siste skulpturene. Fra venstre kulturminister Thorild Widvey, Christain Ringnes og direktør for Ekebergparken Ina Johannesen

Kommentarer

Annonse