Annonse

Tigers Nest, Bhutan FOTO: Freddy Hafskjold Forbruker

Bhutan – der lykke er viktigere enn penger

Freddy Hafskjold er lidenskapelig hobbyfotograf og søker stadig nye reisemål. Denne gangen besøker han det eneste landet i verden som måler Brutto Nasjonal Lykke (BNL).

Det er tidlig formiddag og vi har startet innflygingen mot Paro International Airport i Bhutan, landets eneste internasjonale flyplass. Det er så tett mellom fjelltoppene at vi må fly slalom for å komme fram. På utsiden av flyvinduet passerer vi hus høyt oppe i fjellsiden, så nær at jeg nesten kan se hva som spises til lunsj. Heldigvis er landingen perfekt, og passkontrollen rask – endelig er jeg i Bhutan! Jeg skal på en rundreise og forventingene er store: Jeg skal besøke det eneste landet i verden som måler Brutto Nasjonal Lykke (BNL).

Frem til slutten av 1900-tallet var Bhutan helt lukket for det meste av verden. Først da Kong Jigme Singye Wangchuck (kalt K4) ble kronet i 1972 ble det iverksatt store endringer i landet. Landet ble modernisert steg for steg, og åpnet som siste land i verden for TV-sendinger og internett i 1999. Denne lange isolasjonen fra omverdenen gjør landet til et meget spesielt turistmål.

Kong Jigme Singye Wangchuck innførte i 1972 egne mål for nasjonal lykke og han hevdet at brutto nasjonal lykke er viktigere en brutto nasjonalprodukt Jeg var så heldig å få møte Lhaba Tshering som er ansvarlig for planlegging i BNL-kommisjonen, og det er ingen tvil om at BNL tas på alvor Basert på funnene fra målingene i 2008 og 2010 er det iverksatt en rekke tiltak for å nå målet om at Bhutans innbyggere skal være lykkelige. I dag regnes 60% av befolkningen som lykkelige, så Lhaba Tshering og BNL-kommisjonen har fortsatt en jobb å gjøre.

 Tshechu – tempelfest

Temeplfest - tsechu - Paro Dzong i Bhutan FOTO: Freddy Hafskjold
Temeplfest – tsechu – Paro Dzong i Bhutan FOTO: Freddy Hafskjold

Allerede første dag er det tid for et av turens høydepunkter – en Tschedu. Denne store tempelfesten avholdes over hele Bhutan til forskjellige tidspunkter, og varer i fem dager. Dans er en viktig del av festivalen, som hyller Guru Rinpoche som bragte buddhismen til Bhutan. Sammen med flere tusen bhutanere sitter jeg målløs på tribunen og lar meg rive med: Ikledd fargerike klær og masker danser spesialtrente munker for å drive vekk onde ånder og for å påkalle alle guddommer som har beskyttet landet i uminnelige tider.

Morgen etter er jeg på plass klokken 5. Det er tempelfestens siste dag, og folkemengden er tett. Rett før morgengry foldes den store thankaen ut. Reisende har strømmet til fra både inn- og utland for å beundre dette ikonet – et applikert teppe på 30 ganger 45 meter. Etter soloppgang fjernes thankaen igjen, og som en avslutning på tempelfesten velsignes deltakerne av munkene. Jeg er klar for nye opplevelser i dette fargerike og spennende landet.

Tempelfest - tsechu - Paro Dzong i Bhutan FOTO: Freddy Hafskjold

Tempelfest – tsechu – Paro Dzong i Bhutan FOTO: Freddy Hafskjold

I tigerens rede

I følge buddhistiske legender kom Guru Rinpoche flyvende fra Tibet til Bhutan på en gravid tiger, og landet i den bratte fjellsiden like utenfor Paro. I dag finner vi Taksangklosteret her, bedre kjent som Tiger’s Nest. Uten tiger eller andre framkomstmidler må man ta bena fatt, og den strabasiøse ferden starter på 2200 meter over havet. Høyden setter sine spor i kroppen, og jeg rusler på de bratte, svingende stiene i et behagelig tempo. Jeg tar meg tid til å nyte den rene luften og den flotte naturen, og kommer meg til toppen. Vel oppe, over 3000 meter over havet, belønnes jeg med en fantastisk utsikt over den flotte Parodalen. Klosteret og dets templer er vel verdt den strevsomme turen opp, der det klorer seg fast i fjellveggen.

Tigers Nest, Bhutan FOTO: Freddy Hafskjold

Tigers Nest, Bhutan FOTO: Freddy Hafskjold

Tigers Nest, Bhutan FOTO: Freddy Hafskjold

Tigers Nest, Bhutan FOTO: Freddy Hafskjold

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dagen etter går ferden videre til den sentrale delen av Bhutan. Fra Dochu La-passet skal det være en fantastisk utsikt til Himalaya, men været var ikke på vår side denne dagen. De svingete og smale veiene er en opplevelse i seg selv, og får den hjemlige Trollstigen til å fremstå som en rett og fin motorvei. Vår dyktige sjåfør navigerer heldigvis de krappe svingene med stødig hånd, og får oss trygt fram til neste stopp – Punakha.

PhunakaDzong FOTO: Freddy Hafskjold
PhunakaDzong FOTO: Freddy Hafskjold

Punakha Dzong ligger der elvene Pho Chhu og Mo Chuu møtes, og er ansett for å være Bhutans vakreste fort. Dette majestetiske bygget ble opprinnelig oppført i 1637-38, og Bhutans første konge ble kronet her i 1907.

Store deler av fortet ble tatt av flom for noen år siden, men er bygget opp igjen. Fortet er mektig og jeg fornemmet hvordan livet her som munk er. Travelt opptatt med sine daglige gjøremål hastet munkene forbi mens vi vandret rundt i borggården og besøkte templet.

Et lite stykke utenfor Punakha ligger fruktbarhetstemplet Chimi Lhakhang, til minne om den «gale» munken Drukpa Kunley. Denne munken var kjent for sine spesielle metoder for å fremme buddhismen, som ga ham tittelen «The Saint of 5000 Women». Kvinner søkte hans velsignelse i form av sex, og tempelet hans oppsøkes i dag av barnløse par – ofte med stort hell ryktes det. I landsbyen ved tempelet er husene dekorert med en rekke fallossymboler til ære for Drupka Kunley, uten at det ser ut til å sjenere andre enn blyge tilreisende turister.

 

Gangtey FOTO: Freddy Hafskjold

Gangtey FOTO: Freddy Hafskjold

Ferden fortsatte videre øst i landet, til Gangtey. Her ble vi ønsket velkommen av tre generasjoner og fikk husly for en natt.

Huset deres var typisk for Bhutan, opprinnelig med fjøs i første etasje, bolig i andre og loft øverst hvor det kan tørkes kjøtt og ost Til middag ble det servert lokal mat og egenprodusert risvin, miju – en typisk drikk i Østen. Familiens lille sjarmør syntes det var stas med besøk langveisfra, og underholdt med smil og var fasinert av å se på bildene vi tok av henne.

 

 

Gangtey FOTO: Freddy Hafskjold

Gangtey FOTO: Freddy Hafskjold

Vi reiser videre østover gjennom Phepe La- og Chele La-passene, på henholdsvis 3360 og 3700 meters høyde. Bhumtang-regionens natur, med åpne daler og høye fjelltopper, var storslått.

Både rhododendron og magnoliatrær var i full blomstring, og heldigvis hadde vi tid til å ta på turskoene for å nyte naturen på sitt vakreste. I Trongsa og Jakar sto flere klostre og festninger på agendaen. Vi fikk også et godt innblikk i munkenes hverdag. Store deler av dagen går med til å messe sine mantraer, men også hverdagslige aktiviteter som klesvask, matlaging og vedlikehold inngår i deres plikter. I Jakar rakk vi også et besøk på en lokal bar. Her ble det servert både øl og whisky til behagelige priser for en norsk lommebok: 120 bhutanesiske ngultrum, eller 16 norske kroner, for et glass.

 

Jakar FOTO: Freddy Hafskjold
Jakar FOTO: Freddy Hafskjold

 

 

 

 

 

 

Thimpu

Rundreisen ble avsluttet i Bhutans hovedstad Thimpu. Byen har vokst kraftig de siste årene og over 100.000 av landets 730.000 innbyggere bor der. Med vekst følger modernisering og utvikling, og en periode ble det installert trafikklys i byen. Dette viste seg å være noe prematurt, og fungerte dårlig – derfor dirigeres fortsatt trafikken manuelt i Asias eneste hovedstad uten trafikklys.

 

Trafikkdirigering i Thimpu FOTO: Freddy Hafskjold

Trafikkdirigering i Thimpu FOTO: Freddy Hafskjold

Det er en rekke severdigheter verdt et besøk i Thimpu, og vi var en tur innom både tekstilmuseet og byens lille dyrehage. I tekstilmuseet så vi flotte nasjonaldrakter og thankaer. Høydepunktet i dyrehagen er Bhutans nasjonaldyr, Takin, som lever høyt oppe i fjellene og ser ut som en merkelig krysning mellom geit og ku. Historien sier at foran landsbybeboerne to den «gale» munken et hode fra en geit, skjelettet av en ku, klappet i hendene og dermed vokste det frem en Takin!

 

 

På byens kunst- og håndverksskole fikk jeg se elevene få opplæring i tradisjonelt håndverk som å lage skulpturer, i kunstmaling og i veving Elevene var tydelig motivert og det manglet ikke på konsentrasjon til tross for at vi vandret rundt og så på arbeidene deres.

Vi avsluttet Bhutanreisen med et besøkt på Tashichhodzong som er det største fortet i Bhutan hvor kongen har sitt kontor. Det er et majestetisk bygg med et stort tempel. På kveldstid er bygget belyst med røde og hvite lys.

Tashichhodzong FOTO: Freddy Hafskjold

Tashichhodzong FOTO: Freddy Hafskjold

Som du sikkert skjønner, kan jeg anbefale en reise til Bhutan på det varmeste: Innbyggerne tar deg godt imot, og du blir godt kjent med landets fasinerende kultur og historie. Bhutan byr virkelig på noe for enhver smak, og neste gang er det kanskje Snowman Trek – en av de mest krevende fotturene i verden gjennom vakker natur – som står på programmet.

God tur!

 

 

 

Kommentarer

Annonse