promo_03

Kommentarer

Reiseliv og livsstil i alvor og glede

Fattig trøst i Paris!

Skrevet av onsdag 17. november 2015

Vi var i Paris forrige gange det smalt i den franske hovedstaden. Onsdag 7. januar 2015 vandret vi ubekymret nedover Champs Elysees. Hadde vært i Operaen kvelden før for å oppleve vår kjære venn Jørgen danse i Julie og Romeo med den svenske kongelige ballett. Jørgens tvillingsdøtre var i byen, fru Greta, mor og far, svigermor og svigerfar, Gretas bror, og vi noen venner. En lykkelig svensk/norsk gruppe som skulle oppleve noe enestående sammen.

En opplevelse du bare drømmer om

Det hadde vært en kveld og en opplevelse du bare drømmer om. Vorspiel med alle oss spente, tilreisende pyntet til en festaften i den franske opera. En forestilling i regi av Mats Ek, like legendarisk som sin legendariske mor, Birgit Cullberg.

På Scenen Jørgen som vi hadde kjent fra han var en neve stor, og andre, store ballet-kunstnere. I salen et entusiastisk publikum som visste å verdsette prestasjonene, og som med sine forventninger fikk danserne til å overgå seg selv.

Så spiste vi sammen etterpå, og gikk hver til våre respektive hotell.

Det var helt uvirkelig

Vi hadde både spist frokost og gjennomført en runde i Gallerie Lafayette da vi helt uforvarende fikk melding om det forferdelige som var skjedd i redaksjonslokalene til Charlie Hebdo, bare 500 meter fra der vi bodde. Og ærlig talt – vi ble ikke skremt. Greide ikke å ta alvoret inn over oss der vi vandret på den vakre, sollyse dagen. Det var helt uvirkelig. Og trøstende kunne vi fastslå at det var ikke oss de ville drepe. Men hva om de hadde angrepet Operaen kvelden før? Tanken kom snikende, men det var ikke oss de ville ta.

Det var det samme hvem de tok

En fattig trøst, viste det seg sist fredag kveld! Det var ikke oss de ville ta. Det var det samme hvem de tok, bare de fikk drept noen. Skremt og ødelagt. Terrorisert en hel by, et helt land, et helt folk. Hele Europa. Hele Verden! Alle er vi fortvilet. Hvem blir det neste gang? Vi kan ikke forholde oss nøytrale til det som har skjedd. Vi må alle stille opp og bidra til fred og forsoning og lykkelige leveår og kår for våre etterkommere, for oss selv og for alle dem som kommer i vår vei.

Terroren angår oss alle

Vi må uansett ikke la oss lure til å tro at denne terroren ikke angår oss alle. For det gjør den!

Annonse