promo_03

Kommentarer

Reiseliv og livsstil i alvor og glede

Innbydende hotellrom… Smilende bransjeansatte…. Alt på skinner…..

Min bransjens markedsførere legger lista høyt. Vennlighet, komfort, flotte opplevelser… Og det blir ofte slik. Men ikke alltid. Og vi som reiser mer for jobben enn privat, opplever kanskje oftere enn andre forhold som kan få selv Mor Theresa til å lete etter saftigere gloser enn «usj». Mye skyldes bransjens kunder og ikke leverandørene.

La meg begynne med en gruppe jeg ser mye til: Flypassasjerer. Og da er det mine yrkesreisende kollegaer som stikker seg mest ut. Mannen, ja, det er en mann, oftest mellom 40 og 50 som oser av selvtillit og importance, og som anser det å vente inne i terminalbygningen i 40 minutter iført frakk og dressjakke, for så fjerne plaggene med omhyggelige, langsomme  bevegelser og brette dem pent sammen før han forsiktig legger dem opp i hattehylla oppå den dyre Samsonite’n der han står i midtgangen foran seterad 6 og køen bak ham koker av irritasjon, som den selvfølgeligste ting i verden. Måtte dressjakka di få evige krøller, din posør!

Neste gruppe: Ruslerne.  De som er to eller flere i følge og som må rusle side om side i et sakte tempo i gangveier og korridorer mens de ser seg om til høyre og venstre og småsnakker sammen. De suger inn alt som foregår unntatt det faktum at de sperrer for alle som kommer bak og kanskje har marginal tid tid til et eller annet de må rekke. Ruslerne er i slekt med ståerne. De som reagerer på synet av en rullende gangvei eller rulletrapp med en lammende passivitet. Så fort kroppen kommer oppå båndet eller trinnet, stivner den og kroppseieren glir inn i en trance som ikke gir slipp før han/hun igjen får fast gulv under føttene. De blir stående bredbent midt i trappa eller gangveien,  og kan ikke skjønne at ikke alle andre blir utsatt for det samme fenomenet. Tragikomisk blir det når de samme personene småløper videre til neste rulletrapp…

Neste irritasjonsgruppe: Småbarnsmødre som mener det at avkommets nysgjerrighet på hvordan knappene i hotellheisen fungerer er viktigere enn å få heisen til å gå til ønsket etasje. » Prøv å trykke der, du, vennen min. Litt hardere nå…, neineinei, ikke den knappen, da, hi hi.» og så snur seg leende mot bistre ansikter som har en ti timers reise bak seg og bare stunder etter å komme på rommet. «Er det ikke søtt?»

Så til menn på toaletter, dvs den delen som er i avlukker med klosettskål. Av naturlige grunner kjenner jeg forholdene på dametoaletter relativt dårlig. Men på herredassen står dobørsten  pent ved siden av skåla, men det synet som møter neste gjest nedi der, er kvalmende. Jasså, han foran meg har diaré? Stakkars fyr… Det kommer sikkert noen å skrubber bort skiten om en time eller to… Driterne må være i slekt med posørene-  det er min teori. Helt uinteressert i hvordan deres adferd virker inn på alle andre.

Over til hotellene. Jeg blir pissed off hver gang jeg oppdager at sluken i vasken på det fancy, designriktige badet er gjengrodd av tidligere gjesters hår og skjeggstubb. Alt er rent og skinnende, men noen har glemt å instruere stuepikene om å kontrollere avløpet og å melde fra derom vannet ikke renner ut av vasken slik det skal. En gang renset jeg opp skiten selv og samlet avfallet i en liten plastpose,  og klasket den på disken i resepsjonen ved utsjekk. Jeg forlangte tyve euro avslag i romprisen- og fikk det.

La meg ta med hotellgjester som forlater rommet sitt kl 0530 og som smeller med døra inn til rommet så veggene dirrer, og som gjerne brøler i telefonen mens de tramper nedover hotellkorridoren.

Ja, så et spark til bookingsystemer hos ulike aktører. Jeg reiser til et par byer i Europa relativt ofte. Trenger både fly og hotell. Men husker systemet reisebyrået bruker  hvilket hotell jeg bodde på sist? Neida. Søk hotell. I sentrum eller ved flyplassen? Velg fra lista etter pris…. Jeg har valgt et hotell som passer både møtested og budsjett tidligere, for svingende, hvorfor spør systemet meg ikke om jeg vil bo samme sted som sist før jeg må gjennom en lang meny med alternativer?

Har jeg glemt noe nå? Ja – de elskelige, eldre damene fra sydligere land i Europa, igjen iført dyre minkstolaer og som mener køer er noe som ligger under deres verdighet. De tripper med svingende eleganse helt fram til skranken, ser lett irettesettende på nestemann i køen som ikke umiddelbart trer til side, og sier sukkersøtt «unnskyld, jeg skal bare…»

Jada. Jeg vet jeg framtrer som en grinete gammel gubbe. I min alder har man lov til  det. Men helt ærlig- er det INGEN som kjenner seg igjen i noe av det jeg har beskrevet? OK, men da har dere ikke reist nok….

 

 

 

 

 

 

 

Annonse