Annonse

Reisemål

Kerala og backwaters

Indias vannveier byr på en fantastisk og annerledes opplevelse - her går alt i halv fart

Foto: Elsa Grimsmo og Per Kristian Johnsen
Kerala er landstripen lengst sør-vest i India og dette er kanskje den delen av India som er best kjent for sine bademuligheter. Området er grønt og frodig, og i motsetning til områdene litt lenger nord er det god tilgang på vann. Kanskje litt for god til og med! Under monsuntiden som varer fra juni til september kan det komme 10000(titusen) millimeter nedbør, og da holder det ikke med en vanlig paraply lenger.

Innenfor kysten ligger det et nettverk av sjøer og elver, og  det er bygget kanaler som binder disse sammen. Kanalene ligger opp til to meter over bakkenivå og er bygget med strå, leire og det som måtte finnes av duk og presenning. Men holder på vannet gjør det.

DSC_0293

På disse vannveiene er det båter som er det eneste kommunikasjonsmidlet – fra små kanoer som er håndlaget av de som bor i små hus og skur langs kanalene til store motoriserte prammer med overbygg, terrasse, aircondition og soverom.

DSC_0354

Vi hadde 20 meter båt som vi delte med et mannskap på tre – skipper, matros og kokk. De smilte fra vi kom til vi dro, og snakket 20 ord engelsk til sammen – litt Ole, Dole Doffen-aktig hvor en startet og en fortsatte. Alt foregikk i langsom kino, og alt var veldig stille om bord. Litt uvant når vi akkurat hadde vært i Mumbai, og utrolig etter å ha hørt hvordan Indiske motorer låt på land. Vi satt på dekk to i fluktstoler og drakk kokosnøtter og bare så oss rundt.

DSC_0302Lunch og middag var tre-retters måltider med haugevis av forskjellige ingredienser. Vi hadde bedt spesielt om mildt krydder og hadde fått det bekreftet fra arrangøren. Vi lurer litt på hvordan det hadde vært om vi ikke hadde gjort det. Det var sterk og utrolig smakfull mat – servert på minimal plass av hele mannskapet.  De måtte trippe i små sirkler med hver sin servering og syntes vi var småspiste. Håper de koste seg etterpå med alt det vi ikke orket å spise.

Plutselig la vi til på utsiden av to andre båter fra samme selskap, og så ble alle passasjerene fra de tre båtene lempet over i en lang smal oversize-kano med plass til 12 (etter norske forhold – 35 etter Indisk standard) med en garvet fisker som rattet en 4-hesters påhengsmotor med en avskåret plastdunk til motordeksel. Av sted bar det i en rundtur på smale kanaler med små hytter rundt. Alle vasket seg, badet og vasket tøy – og sikkert mere til i det gjørmete vannet, men de lot seg ikke merke med oss glanende turister som gled forbi i sakte fart.

[bxslider id=»backwaters»]

Tilbake på husbåten vår tøffet vi videre og la oss til ved en elvebredd – uten et hus i sikte. Mørket kommer raskt, men ikke uten å gi oss en nydelig solnedgang.

DSC_0361
Med en liten lyspære hengt fra taket over oss satt vi og leste og delte en liten boks Pepsi light, det eneste de hadde til salgs om bord. Og egentlig mener jeg ikke det eneste, men den eneste, så regninga fra minibaren kom på 60 rupi – 7 kroner og 20 øre  for hele turen og høytidelig presentert dagen etter med krav om underskrift fra gjesten. De tar ikke lett på papirarbeid og regnskap i India.

Om morgenen var det full oppdekking og vi satt og spiste frokost mens båten vår manøvrerte seg tilbake til «Cruiseterminalen» Må vel si at en overnatting var akkurat passe, men opplevelsen var fantastisk og annerledes.  På land ventet vår smilende sjåfør som skulle kjøre oss videre sørover til Trivandrum Logistikken har vært helt perfekt hele turen vår og glem alle vitser om slapp Indisk holdning til tid. Det var vi som var seine, de var alltid på plass til tida – og gjerne 10 minutter før – og uansett når på døgnet vi skulle forflyttes.

Kommentarer

Annonse