promo_03

Kommentarer

Reiseliv og livsstil i alvor og glede

Turisme som bistand

Skrevet av onsdag 4. oktober 2015

TURISME  – ET UNDERVURDERT BISTANDSVERKTØY  av Arild Molstad
Innlegget er i sin helhet hentet fra Reis Nepal sin hjemmeside (Med forfatterens godkjennelse)

Som verdens største industri, blir turistattraksjoner i stadig flere u-land grunnpilarer i økonomien. I verdens aller fattigste land økte antall turister med drøyt 75 prosent i det siste tiår. Veksten av reisende til Afrika og  Asia er dobbelt så høy i verden totalt. Hvert tiende menneske på jorden lever nå – direkte eller indirekte – av denne næringen vi alle har et nært forhold til. Og hvor vi faktisk kan bidra, hver og en av oss.

Jonathan B Tourtellot, National Geographics ekspert på bærekraftig turisme: ”Som besøkende kan vi la vår reisekasse bestemme hva slags tilbud og aktiviteter på et reisemål vil overleve. Tenk på hver transaksjon som din valgstemme – ’jeg liker dette, det gjør stedet spesielt.’ Legg stemmekortet tilbake i lommen eller håndvesken når du kommer over det uansvarlige, det uetiske. Dessuten, når du støtter opp om det som gjør et reisemål ulikt alle andre, sitter du igjen med reiseopplevelser du alltid vil huske.”

Mikrokreditt er betegnelsen på en stadig mer omseggripende form for finansiering av små prosjekter, som regel rettet til kvinner,  Som turist er du en viktig kilde til mikrokreditt, ofte utslagsgivende  for en families fremtid, der behovet ikke behøver være større enn  boring av en brønn, innkjøp av en symaskin eller vev, en mobiltelefon, eller en minedetektor for å rydde skogen og få frem en kjøkkenhave.

Turisme har overtatt jordbrukets tradisjonelle rolle som viktigste eksportnæringsvei i ett av tre utviklingsland. Bare i Afrika gir turisme inntekter på rundt 25 milliarder dollar: næringen er i dag en av noen ganske få sektorer som kan by på reell økonomisk vekst. Turismen er også ofte en pådriver for modernisering av infrastruktur, bedre sanitære forhold og likestilling mellom kjønn og etniske grupper..

Etter tsunami-katastrofen i 2002 fikk verden for alvor øynene opp for det globalereiselivets omfang. Samtidig var det lærdommer å hente. Å ta mer miljømessige hensyn når reisemål prosjekteres for  at ikke bare turistenes men også lokalsamfunnets behov, trygghet og velferd tilgodesees. En annen lærdom: At turoperatører, hotellkjeder, lokalsamfunn og internasjonale myndigheter må samarbeide om både verdiskaping, miljøvern, matsikkerhet og forsvar mot klimaendringer.

Bistandsorganisasjoner har en viktig rolle å spille. Men hittil har reiselivets potensial som utviklingsverktøy knapt blitt tatt i bruk. Hvorfor? Én grunn er mange utdaterte forestillinger om turismens vesen. En annen: Mangel på kunnskap: Bare et fåtall politikere og representanter for embedsverket drives av ideen om å begi seg inn på upløydmark. Dette til tross for at kunnskapene om hvordan reiseliv kan utvikles på en bærekraftig måte. Enda viktigere, etterspørselen etter ansvarlig turismeopplevelser i Asia og Afrika er blant de raskest voksende reiselivssegmenteter globalt..

Sol- og badturismen er i nedgang. Stadig flere drar  til land som Kambodsja, ikke bare for å beundre Angkor Wats tempelruiner, men også  for å se hvordan folk prøver å få endene til å møtes i hovedstaden Phnom Penhs harde hverdag. Og istedenfor å spise lunsj på hotellet i Hanoi,stikker vi innom Hanoi-kafeen der du serveres av tidligeregatebarn, som nå får gratis servitør-utdannelse takket være humanitær hjelp.

Og hvor mange ville gitt avkall på sjansen til å støtte det lokale masai-skolehuseteller plante noen trær når de besøker fjelland som Nepal, der erosjon er blitt et stort problem. Forståelsen og interessen for den nære, ofte gjensidig avhengige sammenheng mellom turisme, nød, klima og velstand bare vokser.

Med klimatruslene hengende over oss, byr turisme byr på en vei ut av fattigdommen når andre leveveier svikter, når  tørke og overbeskatning truer både jordbruk og fiske. Turisme er ikke noe mål i seg selv, men stadig oftere gir den resultater når den blir satt i sammenheng med andre næringer og gir et fattig flere bein å stå på.
”En av de beste måtene å beskytte de fattigste i Afrika mot ekstreme værforhold på er å redde dem fra fattigdom, å bli sine egne arbeidsgivere,” sier Pedro Sanchez, direktør for Columbia-universitetsets Millennium Villages Project.  Kritikere peker med en viss rett på langdistanseflyenes CO2 forurensing som syndebukk. Men feriereisende flypassasjerer står for bare 2% av totale klimagassutslipp

”Fattigdom i seg selv fremtvinger miljøtruende veivalg,” minner bl.a. økonomen Jeffrey Sachs  oss på, som overfiske, illegal hugst, ødeleggelse av korallrev og mangroveskoger. I Nepal, en nasjon der regjeringer kommer og går, vil turismen mer enn noen gang forbli en vesentlig bærebjelke som kan nå frem til lokalbefolkningen, om de lever i nærheten av Kathmandusettertraktede, men nå til dels ødelagte Verdensarvsteder, eller i trange, uveisomme dalfører, nå isolert etter jordskjelv og ras.

Se også: http://thegreathimalayatrail.org/the-ght/path-to-development/

Annonse

Etter EU-forordning 261-2004 og flere dommer i EU-domstolen skal passasjerer som rammes av forsinkelser eller kanselleringer ha en kontantkompensasjon når ankomst på bestemmelsesstedet er over et visst antall timer etter rutetabellen og der selskapet ikke kan dokumentere at problemet skyldes «ekstraordinære omstendigheter».

Det har i lang til vært diskusjon om hvilke hendelser som skal klassifiseres som slike «ekstraordinære omstendigheter», og spesielt i forhold til tekniske feil. Da forordningen kom i 2004 var det en allmen oppfatning at uventede, tekniske problemer hørte hjemme i denne kategorien. Senere har forskjellige dommer, bl a fra EU-domstolen, begrenset omfanget av hvilke typer tekniske feil flyselskapet kan påberope seg for å avvise krav om kompensasjon.

17. september offentliggjorde EU-domstolen en avgjørelse som i realiteten fører til at flyselskapenes adgang til å påberope seg tekniske feil som grunnlag for å unngå å betale kompensasjon til forsinkede passasjerer, nærmest er borte. Domstolen presiserer at selv om en teknisk feil er aldri så uventet, ikke er det samme som at den er ekstraordinær. Etter domstolens mening, er det kun skjulte fabrikasjonsfeil på flyet og feil forårsaket av terrorhandlinger som i det store er «ekstraordinære omstendigheter» så og si alle andre tekniske problemer er en del av risikobildet ved det å drivere flyselskap. Feil av forskjellig art oppstår erfaringsmessig uventet og uforklarlig med jevne mellomrom, men passasjerenes rett til kompensasjon består også i slike tilfelle.

Avgjørelsen vil føre til en substansiell kostnadsøkning for flyselskapene, og vil nødvendigvis slå ut i billettprisene.

Annonse

Når Lufthansa’s piloter streiker i dag, er det 13. gang siden 2014 de markerer sin misnøye med selskapets kostnadskutt der de rammer pilotenes ansettelsesvilkår. Det er alltid lett å føle sympati med arbeidstakere. Men tenk litt gjennom dette:

Lufthansa og alle de øvrige europeiske selskapene snekret i prinsipp grunnpilarene i alle tariffavtalene og lønnsvilkårene på 70- og 80- tallet. Da var konkurranse i luften ikke funnet opp, økte lønnskostnader betydde bare at de av luftfartsmyndighetene godkjente billettpriser måtte oppjusteres. Lufthansa’s piloter var høytlønnede. Er. Og de går av med pensjon ved fylte 55, hvoretter de mottar en romslig pensjon fra selskapet. Mange av dem tar seg jobb hos f eks arabiske flyselskap, som også betaler greit. I tillegg til pensjonen fra Lufthansa. Og de nye arbeidsgiverne truer bl.a. Lufthansa’s kommersielle eksistens.

Det er denne retten til dobbeltlønn og ny ansettelse i strid med Lufthansa’s egne interesser pilotene kjemper for. Og de kjemper i mot selskapets økte ansettelse av utenlandsk, billige arbeidskraft der dette er mulig. Neida, Norwegian er ikke alene om å ha problemer på dette feltet.

Dette er symptomer på en skjult, kronisk lidelse som vil slå ut hos det ene flyselskapet etter det andre.

Feilen var at ingen industrilederne var framsynte og sterke nok på slutten av nittitallet – da skulle man sagt opp samtlige ansatte og tilbudt nye kontrakter tilpasset den virkelighet man visste – eller burde vite- kom. Vinnerne i dag er de som etablerte seg på det tidspunktet og som ikke hadde historiske lik i lasten. Ja, og oss som bruker fly, da. Det er vår trang til de laveste prisene som er motoren i denne underlige maskinen…

Annonse

Ja, vi elsker dette landet!

Skrevet av onsdag 10. august 2015

Tiltros for en sommer hvor det blåste bratt – ingen tvil om at vi elsker dette vårt fedreland. Enkelte skriveføre har prøvd å latterliggjøre NRKs ”Sommerbåten”, men større TV-suksess skal du vel lete lenge etter! Et program fylt av glede, entusiasme og stolthet. Hva mer kan vel vi TV-seere ønske oss?

Fra store og mindre steder har vi fått innblikk i det lokale liv og levnet – supplert med sang, musikk, gode historier, flotte mennesker – og vår vakre natur. Senest søndag så vi at hele Kongefamilien var inspirert til å dra til Finnmark med egen båt for å utforske grensen mot Russland og lære mer om Norge i nord.

Kongen fortalte til NRK at barnebarna allerede hadde vært mange steder rundt omkring i verden, men aldri i Finnmark og opplevd det enestående dette fylket har å by på.

Båttur til Vestlandet – og Norge på tvers
Radio Norges Øyvind Loven fortalte mandagsmorgenen entusiastisk om sin fem uker og fire dager lange båttur med familien fra Oslo til Vestlandets fjorder og tilbake igjen. Lørdag skrev Halvor Hegtun i A-Magasinet om sin ”Norge på tvers tur” – fra svenskegrensen på Bjørnefjell til Rombaksbotn ved Narvik. 8,2 kilometer i luftlinje – 15 kilometer og fire timer langs den gamle rallarvegen.

Byttet Italia med Lofoten
En kollega kom glad fra sommerferien og fortalte stolt at hun og mannen hadde byttet ut den årlige Italia-turen med Svolvær og Lofoten. Først med tog til Trondheim. Så med Nordlandsbanen til Bodø – og deretter med Hurtigruta til Svolvær.

Selv om hjemturen gikk med hurtigbåt og fly, var Nordlandsturen en stor opplevelse toppet med utrolig gode fiskemåltid i Svolvær.

Leser forresten at LO-sjefen Gerd Kristiansen (som er fra Harstad) har reist mye med Hurtigruta, men aldri hele veien fra Bergen til Kirkenes. Den betegner hun som sin drømmereise – en drømmereise hun håper å få til en gang – og det er en drøm hun deler med flere.

Ser også at NRK vurderer å lage sakte-TV igjen. Denne gang med en samefamilie som skal flytte reinflokken sin fra vinter- til sommerbeite.

Ja takk NRK!
MER LANGSOM-TV, TAKK!
JA, FOR VI ELSKER DETTE LANDET.

 

Annonse

Det har vært en politisk thriller av de sjeldne vi har vært vitne til ved inngangen til denne sommeren i Hellas, landet med de vakre og populære øyene som normalt forbindes med sol, stand og ferie på denne tiden av året, og ikke med dyp politisk dramatikk.

Hellas har den siste tiden vært i store økonomiske vanskeligheter. Fra sommeravisene tidligere i juni og juli kjenner vi historien om et gresk oxi (nei) i folkeavstemningen om EUs og IMFs krisepakke, for så en senere enighet om nye lån under strenge vilkår. I Tove Nilsens kronikk i Dagbladet – Zorbas dans i nederlagets stund – kan vi lese om den ugifte fjellbonden som også serverer turister for å skaffe inntekter til seg og sin mor. Da den siste turisten har gått fra tavernaen tar han bladet fra munnen og sier; – «EU kan kreve alt de vil av penger, men det er vi som sitter igjen med havet og himmelen». Beskrivelsen egner seg neppe som en oppsummering av den komplekse politiske og økonomisk situasjonen landet har befunnet seg i denne sommeren. Men, med turistindustrien som en av landets viktigste inntektskilder, vil det at man har havet og himmelen utvilsomt være viktig i arbeidet med å få orden på landets forpliktelser og for å finne en vei ut av den økonomiske krisen.

Noen av tiltakene det greske parlamentet sist uke vedtok var derfor å innføre endringer i merverdiavgiftssatsene for flere deler av reiselivet. Endringene innebærer blant annet at merverdiavgiften økes fra 13 % til 23 % for restaurantbesøk og cateringtjenester med umiddelbar virkning. Merverdisatsen på hotell økes fra 6,5 % til 13 % med virkning fra 1. oktober i år. I tillegg har man vedtatt å avskaffe en rabatt i merverdiavgiften gjeldende for øyene i Egeerhavet, som utfases gradvis fra 1. oktober i år og frem til utgangen av 2016.

Virkes egne tall viser at Hellas nest etter Spania er det mest populære ferielandet blant oss nordmenn å dra på pakketur til. I fjor kjøpte vi over 280.000 slike reiser til landet.  Norske turister har heller ikke latt seg skremme av økonomisk usikkerhet og har i sommer strømmet til Hellas som aldri før. Turismen genererer viktige inntekter for grekerne og reiseoperatørene har gjennom hele den økonomisk anstrengte tiden for landet kunne rapportere om tilnærmet normale forhold for de reisende.

Det er ingen tvil om at Hellas nå står fremfor en periode med tøffe økonomiske tiltak, som også vil påvirke reiselivet. Virke Reise Utlands håp er at den siste tids utvikling på sikt vil bidra til at turismen kan utvikle seg normalt videre og bidra til at Hellas finner sin vei ut av den økonomisk vanskelige situasjonen man befinner seg i.

Annonse

Vi er en gruppe på seks som årlig er på reise til andre verdensdeler. De siste årene har vi valgt cruise, men opplever at flyreisen er en stor del av turen. Denne gangen skulle vi til Asia. Singapore Airlines har tidligere gitt oss uforglemmelige turer, men denne gang overtalte jeg gruppen til å prøve Emirates. Alt ble gjort etter samme prosedyre som i alle år. Forhøre oss i reisebyrået, spørre om de har omtrent de setene vi ønsker oss. og så bestille. Vi gikk ombord med de største forventningene til dette flyselskapet som vi aldri tidligere hadde reist med.

Snakk om nedtur. Vel inne i flyet endte vi på nest siste rad på midtsetene. Det var absolutt den verste plassen vi kunne tenke oss. Hva i alle dager hadde gått galt? Vi hadde brukt samme prosedyre som i alle år tidligere.

Hyggelig og informativt fra Emirates
Vi har henvendt oss til Emirates og fått et både hyggelig og informativt svar. Det viser seg at Emirates bekrefter setene, men de blir ikke reservert før innbetalingen er på konto. I dette tilfelle kan det være at den utrolig hjelpsomme og dyktige medarbeideren hos reisebyrået vårt har oversett denne bestemmelsen og det er tilgitt. Emirates sjefen i Norge orienterer også om at når setene blir bestilt, er det bare et ønske, og at flyselskapet i noen tilfelle ser seg nødt til å flytte på noen av passasjerene.

Kommunikajonsvikt
I vårt tilfelle var det altså en kommunikasjonssvikt mellom byrå og flyselskap. Vi har akseptert at det kan skje. Det er farlig å skru forventninger for høyt. Å glede seg på forhånd er jo en stor del av reisene og vi har ikke lyst til å gi slipp på denne delen av opplevelsen. I og med at dette aldri hadde skjedd oss tidligere, ble skuffelsen desto større. Også neste gang velger vi igjen å ha store forventninger til. Vi får tro at dette er et engangstilfelle.

 

Cruise over alle forventninger
På nest siste seterad og på midtsetene fikk vi god mat og like hyggelige flyverter som på alle andre seter, men vi krysser fingrene for en bedre løsning neste gang vi skal ut og reise.

Trøsten får være at selve cruiset gikk over all forventning. Vi tenker alltid på om det skipet vi har valgt er like godt som de andre vi ha vært på. Men denne gangen, skipet, anløpshavnene – alt overgikk alle våre forventninger. Så jeg tror nok at vi fortsatt vil ha store forventninger til valgene vi gjør. Det hører med til historien at vi heller ikke på hjemveien fikk de setene vi var blitt lovet. Men da var vi forberedt.

Turid

Annonse

Festival: den nye dugnadsånden.

Skrevet av onsdag 2. juli 2015

I år blir det sommerferie i Norge. Det er mange år siden jeg har hatt ferie i Norge, og for å være helt ærlig, var jeg litt usikker på hva man egentlig skal ta seg til i Norge om sommeren. Jeg har kommet frem til at man skal leve i «nået» og hvor lever man vel best  i «nået» enn på festival? 

Jeg er i utgangspunktet ikke et typisk festivalmenneske. Jeg er en rak motsetning av min søster på dette punktet. Hun er hardcore på festival. Hun har vært på Roskilde festivalen de siste 3-4 årene og sovet på en festivalcamp i telt (med alt som hører til her), mens jeg drar på Øyafestivalen og er fornøyd med å kunne reise hjem og sove i min egen seng hele uken. Selv om søsteren min og jeg har to helt forskjellige måter å være på festival, har vi begge gode minner og opplevelser fra festivalene.

Skaper fellesskap
De siste årene har det dukket opp flere og flere festivaler, særlig småfestivaler. Samtidig har de store festivalene blitt flinkere til å inkludere folk ved å booke band og artister innen ulike sjangre. Det har også blitt mer populært å jobbe som frivillig på musikkfestivaler. Kanskje henger det sammen med at Norge er et land med en gammel dugnadsånd.
Det ordet som går igjen når man snakker om festival er ordet «vi», samt følelsen av å ta del i et helt spesielt fellesskap:

«Vi» kikker på på de andre festivaldeltagerne. «Vi» diskuterer og sammenligner musikk med venner og nye folk vi møter på veien. «Vi» kjøper, drikker og søler dyr øl, smiler og ler. «Vi» klager på at det er dyrt og at vi like gjerne kunne dratt på en eksotisk sydenferie, men fordi «vi opplevde den morsomme greia» og fikk se artister som hadde ville sceneshow, var det verdt det.

Festivaler  rom for å skeie ut
Festivaler handler om «nået» eller øyeblikk som tar oss bort fra hverdagens rutiner. De gode festivalopplevelsene oppstår med utgangspunkt i de som arrangerer festivalen, festivalgåerne, stedet og ikke minst det man selv bringer til bordet. Man kan selvfølgelig ikke garantere at det kommer til å skje noe helt spesielt, men det legges til rette for at man skal kunne involvere seg på en annerledes møteplass. Kanskje får du møte artisten du har fulgt siden du bodde på pikerommet, eller kanskje du møter årets sommerflørt?

Det er ingen tvil om at festivaler gir oss rom for å skeie ut, spesielt når vi har ferie og den gode norske sommeren (enten det er sol eller regn).

Med ønske om en god festivalsommer!

Lene Ljødal er kommunikasjons-rådgiver i Lederne og bruker sin egen blogg UTLØP http://www.leneljodal.no/ til å få utløp for tanker og drodlerier.

Annonse

Terroraksjonen i Sousse, Tunisia, gjør smertelig inntrykk på en hel verden, bortsett fra de djevelske krefter som ser på andre enn rettroende muslimer  –  etter sin egen, syke fortolkning av Koranen – som skadedyr som må utryddes. Det finnes knapt noe fredelige og mindre truende enn familier på ferie. Terroristenes mål, enten det er ISS eller andre fanatiske grupperinger, er å spre frykt og å ramme det utvalgte regimets økonomi.  Vi har sett dette siden den første Gulfkrigen i 1991 i forskjellige former. Nå er Tunisia rammet for annen gang på relativt kort tid. Man behøver ikke være synsk for å se hvilke konsekvenser dette har for landets turistindustri. Selv om all erfaring viser at et reisemål i «faresonen» sjelden er så trygt som etter en terroraksjon.

Men det er noe viktig som skiller situasjonen nå fra for et tiår siden: Djevelens krefter har erklært oss alle krig, også på vår egen hjemmebane.  PST kan fortelle om terroranslag her hjemme som de har avverget. For hvert eksempel de kan nevne, er det sikkert ti de ikke kan prate om.  Illusjonen om at hjemme trygt, borte farlig,  holder ikke vann lenger.

ISS, Taliban, Al Qaida og andre ekstreme og djevelske organisasjoner vinner sine seire ikke ved antall drepte, men antall skremte «vantro». Den eneste måten å bekjempe dem på, er ved adferd å vise at de ikke oppnår noe ved sine aksjoner. Selvsagt skal man ikke oppsøke reisemål det er begrunnet og rasjonell frykt for. Men realiteten er at T-banen i Oslo kan være like mye terrormål som strendene i Tunisia- og statistisk sett, er begge deler rimelig sikre i forhold til mye av det vi foretar oss i dagliglivet uten å føle skrekk i det hele tatt…

Jeg maner de mange, gode muslimer som ærer sin religion og lever et mer respektfullt liv enn mange av oss «vestlige» gjør, om å være tydelige på at terror og drap på uskyldige sivile, ikke har noen som helst plass i den religionen de tilhører. Dessverre er det også i denne sammenheng slik at de fleste tar taushet som samtykke.
La oss alle holde hodene kalde og hjertene varme..

Annonse

Vært der – uten å ha vært der?

Skrevet av onsdag 22. juni 2015

 

GRANADA (NYE Reiselivsavisen) På tredje dag under årsmøtet i verdens danseorganisasjon sitter jeg og reflekter over hvorfor vi er i spanske Granada?

Vi kunne jo vært hvor som helst i verden!

I løpet av tre møtedager har vi knapt nok vært ute av hotellet. Det samme var tilfelle da vi i norsk idrett hadde vårt felles årsmøte på å Scandic Hotell Nidelven i Trondheim for en drøy uke siden. Det var tri heile dagar til ende hvor vi så vidt var utenfor hotellveggene.

Orgelkonsert i Nidarosdomen og buffet i Erkebispegården var en kjærkommen avveksling!

Her i Granada hvor vi ser solen skinne gjennom store møteromsvinduer, snakker alle om Alahambra, men knapt noen har vært der.

Avisene i frokostsalen forteller at vi er i Granada, Så da stemmer nok det...!Tipper mange møte- og seminardeltagere kjenner seg igjen! Avisene i frokostsalen forteller at vi er i Granada,så da stemmer nok det…!

 
Omtrent sånn opplevde jeg også et jobb-kurs i Garmisch Partenkirchen for mange år siden. Garmisch har en egen klang i norske ører, som også Granada har, men det eneste vi så av Garmisch, var hotellet og restauranten vi ble busset til for et middagsmåltid.

«Det er Oktoberfest nå», sa drosjesjåføren som dengang hentet meg på flyplassen i Mûnchen. Jommen sa jeg oktoberfest. Hadde han enda sagt «fiesta», men da måtte vi ha vært her i Granada i et helt år, og det har vi ikke vært.

Kanskje har du også opplevd å ha vært der – uten å ha vært der?

La meg høre fra deg!

Annonse

På reiser oppstår det ofte hendelser som får økonomiske konsekvenser for den som bli involvert. Vi kjenner godt reglene, men hva gjør vi hvis vi vet at ved å være uærlige får vi økonomisk kompensasjon, men hvis vi forteller sannheten får vi ikke dekket tapet.

I vårt tilfelle var en medreisende, 77 år, og undertegnede på en nydelig strand på Goa i India. Vi ruslet langs kanten, nydelig vann rundt 30 grader, og bølger som duvet innover. Livet var skjønt.

Plutselig kom en bølge, med stor kraft som skrudde oss nedover i sanden da den gikk utover igjen. Vi  mistet helt fotfeste, virvlet rundt i vannet og kraften dro oss utover. Utrolig skummelt, en stund visste jeg ikke om jeg ble dratt nedover eller  var på vei opp. Etter å ha virvlet rundt noen ganger  var det en lykkelig stund da jeg fikk hodet over vannet igjen.

For meg gikk det fint, men for venninnen gikk det dårlig. Hun mistet dessverre sine bifokale solbriller som hun var helt avhengig av. Med en øyesykdom som krever denne type solbriller var dette et stort tap og ødeleggende for resten av reisen. Tanken på hva slike solbriller koster var heller ikke hyggelig å tenke på.

Flere kom med gode råd øyeblikkelig.
-Du må skrive til forsikringsselskapet og si at du ble frastjålet brillene, da får du refusjon av kostnadene.

Men det var jo ikke sant. Selv om våre liggestoler lå bare noen få meter fra der vi badet, hadde vi alltid noen som passet på sakene våre, og overalt hvor vi beveget oss holdt vi øye med hverandres vesker.

Vi valgte å fortelle historien der hvor hun var forsikret – i Sparebank 1. Det det gikk som vi ble fortalt, tapet ble ikke dekket. Hun har både skrevet og ringt, men det er samme svaret hver gang; hvis brillene var blitt frastjålet eller hun hadde deler av brillene å vise til, ville hun fått refundert kostnadene til nye briller, men en ulykke som denne dekkes ikke av forsikringen. Vi var seks personer som dykket og lette etter brillene både langs vannkanten og under vann, men dessverre var de borte.

Denne gangen gjaldt det Sparebank 1, men det er kanskje samme regler hos alle forsikringsselskapene? Vår venninne har vært i samme forsikringsselskap i årevis uten noen gang å ha belastet selskapet. Vi har stilt oss mange spørsmål: Har hun feil forsikring? Er det tyveriforsikring hun  har? Hun var utrolig heldig som ikke fikk alvorlige skader etter ulykken, hvis hun hadde brukket armen, benet eller på andre måter skadet seg hva hadde selskapet dekket da?

Nå spør vi oss: Hvis vi opplever noe liknende en annen gang, skal vi fylle ut skjemaet med historier som passer inn i selskapets forsikringsregler?  Har andre opplevd liknende historier?

Turid Bråthen

 

Annonse

Få har unngått å legge merke til at det stadig tikker inn med meldinger om underlig, dårlig eller oppsiktsvekkende oppførsel fra kinesiske turister på forskjellige destinasjoner rundt om i verden. Kinesiske myndigheter har da også sett seg nødsaget til å produsere enkle publikasjoner om hva som er akseptabel oppførsel på mange av destinasjonene kinesere besøker.

Den siste tråden i dette mønsteret er kinesiske flypassasjerers forkjærlighet for å åpne utgangene på fly mens det står på bakken eller taxer. Fra forskjellige flyplasser rundt om – mest i Asia og spesielt i Kina – er det rapportert om 12 slike tilfelle bare på knappe fire måneder hittil i år.

Ville bare slippe inn litt frisk luft…

Åpner man nødutganger eller en vanlig dør før flyet er ”i dokk” , skjer det ting i et fly. Blant annet har evakueringsskliene en lei tendens til å blåse seg opp og rulle ut. Og det er ikke bare å tappe ut lufta og rulle dem inn igjen—store forsinkelser og høye kostnader blir resultatet. Selvsagt blir det bråk av slikt – og konsekvenser for den tiltaksomme passasjeren i form av straff og/eller bøter, også fra kinesiske myndigheter – i tillegg til erstatningskrav fra flyselskapet.
Noen av ”synderne” har helt uskyldige motiver bak døråpningen i kategorien ville bare slippe inn litt frisk luft etc. Andre mener de har åpnet døra ved en misforståelse…

Også våre pass påskrevet

Så kan man harselere over dumme eller uhøvlede kinesiske turister slik man i bransjekrokene har snakket om nyrike russere, gjerrige israelere, brautende amerikanere , fisefine briter etc. Jada, vi nordmenn har fått våre pass påskrevet rundt om i verden, også – you bet! Synlige forskjeller i sosial adferd, forståelse av verdigrunnlag, eller forskjeller i respekt for tradisjoner og religioner fører alltid til en viss nedlatende plassering av de angjeldende grupper i dertil designede båser ut fra at ”vi her hjemme” er normen alle skal måles etter.

Fra en litt annen vinkel…

Det kinesiske ”fenomenet” bør ses på ut fra en litt annen vinkel: Her har drøy t 1,3 milliarder mennesker i generasjoner levd i et system hvor det meste som for oss er naturlig, er fremmed – blant annet det å fly, å forholde seg til andre samfunn og andre nasjoner. ”Riktig” oppførsel og forståelse av hvordan reisebransjens operative kart ser ut, herunder funksjoner på fly, er ikke genetisk bestemt.   Det å åpne en flydør når temperaturen stiger mot 30 grader i en fullsatt kabin så lenge flyet ikke er i lufta, kan antagelig fortone seg ganske så smart når man er blank mht kunnskaper om nettopp det å fly.

Do not open any door on this aircraft.”?

Så, får vi høre den vennlige kabinbesetningen si følgende under sikkerhetsforretelsen før avgang: ”And to our Chinese passengers: Please do not, I repeat do not open any door on this aircraft.”?

Uansett: Jeg ønsker kineserne alt godt i deres bratte lærekurve som internasjonale turister!

Annonse

Er Fredrikstad blitt en sutreby?

Skrevet av onsdag 9. mai 2015

Med sommerhus på Hvaler og som fast leser av Fredriksstad Blad, er det spennende å kunne følge Fredrikstad på en avislengdes avstand. Fredrikstad har alltid vært oppfattet som en glad by. Du hadde «Det glade hjørne» – og alle vet vi jo at «Det årnær sæ» i Fredrikstad.

Dessuten har jo byen denne dialekten som ihvertfall jeg elsker,- og mange med meg. Ja, Freriksstad Blad kjørte en hel utgave med bare Fredrikstad-mål. Men mens Oluf i nord ble en helt langt utenfor våre nordlige fylker, ble den enkle Raymon-skikkelsen sett på som selve bekreftelsen på at Østfoldingene er både lett tilbakestående og noen skikkelige Harry-typer.

Skjønner at det er ille

For å si det med Raymon –«det er en ting jeg skulle ha sagt – og det er to ting». Det er sikkert mange flere ting også. Det virker på meg som om det har surnet litt i Fredrikstad. Ikke så lite heller. Vi vet at fotballen er viktig for Fredrikstad-folket, men når Fredriksstad Blad har forsidehenvisning med tittel «Elendig FFK», skjønner vi at det er ille – og ikke «Ille Bra», slagordet til Fredriksstad Blad.

«Negative og ikke konstruktivt kritiske»

Og nettopp byens og områdets kjære avis får kjørt seg for sin påståtte negativitet etter sommerens gigantiske Tall Ship Races. I den offisielle sluttrapporten skriver prosjektlederen blant annet: «Det vurderes som vanskelig for fremtiden å motivere frivillige og sponsorer til å delta på denne type satsinger når man fra det lokale mediet sin side har som mål å være negative og ikke konstruktivt kritiske».

Tenner på alle pluggene

Denne salven får sjefredaktør Renê Svendsen til å tenne på alle pluggene. Han har fått medieanalysebyrået Opoint til å analysere alt som er skrevet om seilskuteregattaen siden 2007. Analysen konkluderer med at av 705 nyhetsartikler var 45 prosent positive eller svakt positive, 50 prosent nøytrale og BARE fem prosent svakt negative – eller negative. Verre var det med 139 leserbrev, kronikker og kommentarer: 35 prosent negative eller svakt negative, 40 prosent nøytrale og bare 26 prosent positive.

«Husk –Aftenposten slår hardt»

I PR-sammenheng snakker vi om «etterlatt inntrykk». En negativ artikkel slår også sterkere enn en positiv, for ikke å si 10 eller 100 positive. Som ung Aftenposten-journalist for et halvt århundre siden, ble jeg innprentet med at «Husk – Aftenposten slår hardt». Flere tiår senere har jeg møtt igjen fotballkeeperen, dommeren, syklisten som mente de fikk for hard medfart på Aftenpostens sportssider. Kanskje hadde de rett? Og husk – Fredriksstad Blad slår også hardt i by og lokalsamfunn – hvor saklig og riktig det enn måtte være!

«Skal fortsette å skrive positivt»

Redaktør Svendsen konkluderer med at «Fredriksstad Blad har vært i utakt med byens befolkning, men i stikk motsatt retning av det arrangøren i sitt føleri har hevdet». Og han avslutter for ordens skyld sin forsvarsartikkel på beste vis og i halvfet: «Det er velkomment at Fredrikstad søker om å arrangere Tall Ship Races i 2019, og jeg lover at vi skal fortsette å skrive positivt om alt som fortjener det!»

Kan bli «ille bra»»

Skal vi se på dette som opptakten til en bedre og mindre sutrete tone i Fredrikstad? En by som har ALT – inkludert Gamlebyen –og nærheten til ferieparadiset på Hvaler. Om nå bare FFK kunne begynne å vinne og komme tilbake til gammel storhet og stolthet! NRK-satsingen «Anno» flyttes i høst fra Bergen til Fredrikstad og Hvaler. Mye annet er på gang med fortsatt utbygging på Værste og planlegging av ny «Arena Fredrikstad». Det kan bli «Ille bra!» Ikke sant, redaktør Svendsen?

Annonse