Annonse

Avtroppende Litauen-ambassadør Izolda Bričkovskienė: Et juletre fra Vilnius ville understreket vårt nære og gode forhold - og om det ikke ble et helt tre – kanskje vi kunne dekorere et juletre på litauisk vis i Norge? Foto: Saulius Ziura
Avtroppende Litauen-ambassadør Izolda Bričkovskienė: Et juletre fra Vilnius ville understreket vårt nære og gode forhold - og om det ikke ble et helt tre – kanskje vi kunne dekorere et juletre på litauisk vis i Norge? Foto: Saulius Ziura Litauen

Litauens ambassadør elsker lutefisk og vil gi Oslo et juletre

Litauens avtroppende ambassadør i Norge, Izolda Bričkovskienė elsker lutefisk. Dessuten har hun veldig lyst til å gi Oslo et juletre.

Dette med lutefisken kan nå være greit nok, men at noen skulle tenke på å gi Oslo et juletre, det er nesten over vår begripelse. Eller det var det i hvertfall første gang jeg hørte ønsket. Det er jo vi nordmenn som hugger ned og gir bort store juletrær! At noen kan tenke på å ville gi oss et juletre, er jo knapt nok til å tro. Nesten som om noen skulle finne på å gi en julegave til julenissen, Ja, men var det så dumt da?

Det var mens hun var ambassadør i Irland, ideen om juletreet til Dublin kom opp.

  • Det bor mange litauere i Dublin, og vi ville vise takknemlighet for hvordan vi ble tatt i mot i Irland. Resultatet ble at Vilnius ga et juletre til Dublin, på samme måte som Oslo gir juletre til London. Når Oslo og Vilnius er vennskapsbyer, er ikke tanken om å sende samme hilsen fra Vilnius til Oslo så fjern. Jeg er ganske overbevist om at det ville bli godt mottatt. Alternativt kunne vi kanskje pynte et tre, noe som også er viktig, om det skulle være vanskelig å få et juletre transportert til Oslo. Det ville være en flott måte å vise Norge den takknemligheten vi føler for hvordan vi er tatt i mot i Norge.  Med juletreet kunne vi feire dette sammen.
    Nordmenn – vennlige og fleksible
    Izolda Bričkovskienė var syv år – fra 2003 til 2010 – ambassadør i Irland. Så fulgte to år i Ljubljana i Slovenia, før turen kom til Oslo og tre år i Norge.
  • Jeg må medgi at det har vært enkelt å være Litauens ambassadør i Norge. Det har vært travelt, men interessant. Utenriksdepartementet har vært greie å forholde seg til. Det skjer noe hele tiden, men vi har hatt et godt og langvarig partnerskap. Ingen saker har vært vanskelige mellom våre to land i min tre-års-periode. Min erfaring er at nordmenn er vennlige og fleksible. Og veldig nysgjerrige. Overalt hvor jeg kommer møter jeg et fossefall av spørsmål om Litauen. De liker også at jeg stiller spørsmål om Norge. Jeg har møtt veldig mange hyggelige mennesker – og de viser respekt. Det er mange små forskjeller mellom landene våre, men ellers er veldig mye likt. Mennesker, natur, landskap og vann
    – Hvilke er de viktigste inntrykk du bringer med deg hjem fra Norge? – Aller først menneskene, men også naturen og det vakre landskapet Norge er kjent for. Dessuten liker jeg vann i alle fasonger – og det er et mye av her. Innsjøer, elver, fjorder, hav – og all plassen du kan boltre deg på. Ja, selv i Oslo er det masse plass og luft. En by du kan puste i! -Hva kan vi nordmenn lære av dere fra Litauen? -Først og fremst tålmodighet! Dere er generelt utålmodige. Og så er vi litauere og dere nordmenn omtrent like nysgjerrige. Og det ser jeg som en god egenskap. Det er viktig å være åpen for nye ting og andre opplevelser. Jeg synes også det er nyttig å lære seg mer om sine naboer. Vilnius ligger snaue to timers flyreise fra Oslo. Norge har spilt en viktig rolle i arbeidet for Litauens frihet. Jeg inviterer alle nordmenn til Litauen  for å se hva alt dette har betydd for oss – og for å se hvordan det går med oss.
  • Storbyer, spa, innsjøer og kysten
    Vil du ha fri og fred fra shopping og myldrende folkeliv, vet jeg ikke noe bedre å anbefale enn spabesøk eller en reise ut til innsjøene, sier Izolda Bričkovskienė, med bordet fullt av turistbrosjyrer fra Litauen.

    Vil du ha fri og fred fra shopping og myldrende folkeliv, vet jeg ikke noe bedre å anbefale enn spabesøk eller en reise ut til innsjøene, sier Izolda Bričkovskienė, med bordet fullt av turistbrosjyrer fra Litauen.


    – Hva bør vi se og oppleve i Litauen?

  • – Aller først stifter du jo bekjentskap med byene våre – med hovedstaden Vilnius i spissen. Her kan du oppleve alt du kan være med på i andre storbyer – i tillegg til at vi har våre egne attraksjoner og severdigheter. Dessuten er prisnivået behagelig lavt for turister – lavest i Europa ved siden av gresk-kypriotiske Pafos. Vil du ha fri og fred fra shopping og myldrende folkeliv, vet jeg ikke noe bedre å anbefale enn spabesøk eller en reise ut til innsjøene. Finland er «De tusen sjøers land», men også i Litauen har vi mange sjøer. Mer enn 3000. Når det gjelder landskap, har vi lite å stille opp med i forhold til Norge, men vi har en kystlinje som er verdt å få med seg. Den er full av sand og sanddyner og har sin egen sjarm hele året.
    Fiskesuppe, sild, ost og brød
    -Hva bør vi spise? -Dere nordmenn som er så glade i fisk, burde prøve våre fiskesupper. Sild er gjerne også en lekkerbisken på menyen. Sild tilberedes på en måte i Norge – og på en annen i Litauen. Ost og brød er også ulike. Litauens oster er bedre, men vi har også et bredere utvalg enn i Norge. Når det gjelder min egen forkjærlighet for lutefisk, begynte ikke bekjentskapet så bra. Vi skulle spise på restaurant i Oslo – og det var den første julen min her – i 2014. Jeg sa jeg ville ha lutefisk, men kelneren ristet på hodet og mente lutefisk ikke var noe for meg, Jeg insisterte og sa jeg ville prøve uansett. Retten var egentlig for to – og det skal medgis – jeg spiste alt. Det var kjempegodt! Senere tok jeg med hele familien på restaurant. Vi prøvde alt. Min bror falt for pinnekjøtt, men jeg har beholdt lutefisken som min favoritt. Etter hvert har jeg også eksperimentert selv med ulike oppskrifter – og lutefisken blir bare bedre og bedre.
    Munch, Ibsen og Grieg, men Jo Nesbø nummer 1
    Izolda Bričkovskienė liker å lese bøker og lytte til opera. Hun er vokst opp med musikken til Grieg og Sæverud, kunsten til Edvard Munch og bøkene til Henrik Ibsen, Sigrid Undset og Knut Hamsun. Jo Nesbø kommet til som favoritt i nyere tid, og i nåtiden er det bøkene til Jo Nesbø som er hennes favoritt nummer 1. -Hva bør vi nordmenn lese fra Litauen? -Dessverre er svært lite av litauisk litteratur oversatt til norsk, men jeg tror dere ville like mange av våre forfattere og deres bøker. Mye handler om livet ute i landet med bondefortellinger og gårdsliv. Ingen ville forstå denne litteraturen bedre enn dere norske. Her vil vi se likhetstrekk som understreker og styrker forbindelsene mellom Norge og Litauen. Et annet stort kulturfelt hos oss er korsangen. Våre største sangfestivaler kan best sammenlignes med 17. mai. Dette er jo noe helt annet, men oppslutningen og begeistringen er den samme. Den største sangfestivalen gjennomføres bare hvert fjerde år. Da er det til gjengjeld en kjempestor begivenhet. Hele nasjonen kommer til Vilnius – og ikke bare mennesker som bør i Litauen, men også litauere fra utlandet. Denne folkefesten vil alle ha med seg, og festivalen er en av fire objekter fra Litauen på UNESCOs verdensarvliste.
    Fjerde største leverandør til IKEA
    Nesten 300 norske bedrifter med nærmere 15000 arbeidsplasser og en omsetning på omkring fem milliarder kroner, har flyttet produksjonen til Litauen. I Norge har vi erfart mange dyktige og arbeidsomme litauere. I hjemlandet er 30 prosent opptatt med byggetjenester og materialer til bygningsindustrien. 30 prosent jobber i møbelindustrien. I tillegg kommer tekstilindustri, maskinindustri, transportbransjen og etter hvert er også IT et stort satsingsområde. -Vi har en kunnskapsrik og produktiv arbeidsstyrke med et langt lavere kostnadsnivå enn i Norge og i mange andre land, sier Izolda Bričkovskienė. – Vi har firmaer som har flyttet til Litauen, og som sier til oss at de ville fått det beinhardt om de ikke var kommet hit. En fjær i hatten vår er det jo også at vi som land er verdens fjerde største leverandør til møbelkjempen IKEA. Det er vi glade for og stolte av, sier Izolda Bričkovskienė som nå er i ferd med å avrunde sin ambassadør-tid i Norge og vende hjem til Litauen for nye oppgaver i regi av departementet.
    Bare gode minner fra Norge
    -Jeg tar med meg bare gode minner fra Norge, sier hun. -Vi har jo et godt og nært samarbeid i Norden og Baltikum, vi er partnere i NATO – og nesten i EU. Et juletre fra Vilnius ville understreket vårt nære og gode forhold -og om det ikke ble et helt tre – kanskje vi kunne dekorere et juletre på litauisk vis i Norge? Ja, for som katolikker har vi vår egen dreis også på dette.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kommentarer

Annonse