Annonse

Forbruker

Myanmar et nytt turistland

Myanmar er et relativt nytt land i turistsammenheng. Her beskriver Rolf Forsdahl sine opplevelser

Jeg har vært med på turer i svært ulendt terreng, hvor utfordrende elver måtte forseres for å komme fram til det som var turens endepunkt. Jeg husker så godt hvordan guiden vurderte vannføring og andre forhold før han bestemte seg for de beste stedene å krysse elvene på. Bruer fantes nemlig ikke. Ruten vi gikk ble således på ingen måte den korteste avstanden mellom A og B…

Trafikkbilde fra Myanmar    FOTO: Rolf Forsdahl

Trafikkbilde fra Myanmar    FOTO: Rolf Forsdahl

Det var sterke assosiasjoner til denne opplevelsen da jeg fulgte min kjentmann gjennom Yangons sentrum. Elvene var erstattet av gater, frådende vannmasser var blitt en strøm av biler i to eller tre kjørefelt i hver retning, og mangelen av bruer var synonymt med fraværet av lysregulerte vegkryss. Og bilistenes vikeplikt for fotgjengere i vegkryss var selvsagt ikke-eksisterende. Vi lette etter de minst farlige krysningspunktene..

Ovelevelsesmulighetene når du skal krysse gatene, er avhengig enten av stor tålmodighet – ja, det kan bli et ørlite opphold i strømmen av biler, i alle fall i den ene retningen, eller din og andres evne til å beregne bevegelige gjenstanders fart og bane. For det er hemmeligheten i mye av Østens trafikk: Ikke forandre fart eller retning – enten du kjører eller går! Gjør du det, bryter du forutsigbarhetens gyldne regel: De andre trafikantene skal kunne gå ut fra at din kurs og hastighet forblir slik de ser den…

Jeg har alltid hatt godt balløye og kom som regel over gatene et par minutter før min følgesvenn.

Det var mitt første besøk i det som var Burma, nå Myanmar. Yangon var hovedstaden i landet helt til til diktaturregimet, som et panisk forsøk på å framstå i et bedre lys, over natten flyttet forvaltningsfunksjonene fra Yangon opp til den nybygde Naypyidaw, midt mellom Yangon og Mandaley, i 2005. Jeg var der fordi et ledd i bistandsarbeidet Norge er involvert i, er å utvikle reiselivskompetanse. Min kunnskap om, og dermed forventninger til, Myanmar og Yangon som reisemål var svært beskjedent. Jeg møtte dette gjestfrie landet med et åpent sinn…

Thai gir gode forbindelser via Bangkok. Et par timers mellomrom mellom ankomst BKK og avreise YAN, en time og et kvarter i lufta på siste legg. Første positive overraskelse: En relativt nyoppusset og utvidet flyplass. Andre positive overraskelse: En fullstendig smertefri visumkontroll – raskt og effektivt. Det elektroniske visumet jeg hadde fått på forhånd (svært enkelt, 50 USD) ble lest, og tyve minutter etter jeg hadde forlatt flyet, stod både jeg og bagasjen utenfor terminalen. Yangon har ingen kollektivtransport – i alle fall ingen som en vestlig turist forstår. Taxi til byen – avtal pris på forhånd. Bør ikke overstige 10 USD. USD er gangbar betalingsvaluta og har et vekslingsforhold 1:1 til den lokale valutaen. Enklere kan det ikke bli.

Pagodene

Pagodene FOTO: Rolf Forsdahl

Turist i Yangon? De mest kjente severdighetene er pagodene. Den som reiser fra byen uten å ha besøkt Shwedagon Pagoda fortjener å miste sin turiststatus for livstid. Dette er et område på drøyt 46 mål like utenfor bysentrum, hvor man finner det eldste tempelet som er 2.500 år gammelt, og som er det mest hellige og omtalte buddist-tempel i landet. Det høyeste spiret er smykket med 4531 diamanter og er belagt med bladgull – som også de øvrige flere hundre andre spirene på området er. Besøk det om ettermiddagen og få med deg hvordan solnedgangen spiller i de flere hundre forgylte spirene..

Leter du etter hyggelige fortausrestauranter og handlegater? Glem det. Dette er et samfunn som fremdeles er preget av en helt annen samfunnsoppbygging enn hva vi er vant til. Handelen foregår fra trappeganger og vogner langs fortauet – her kan du kjøpe alt fra store kabeltromler og overhalte dynamoer til 72-modell Toyota, til det lovlige rusmiddelet betelblader ( alle rustrøde flekkene på fortauet og i gata skriver seg fra brukere av dette milde stoffet) og isblokker på 30 x 30 cm. Lokalbefolkningen inntar sine måltider på spisesteder hvor maten tilberedes under parasollen i «restaurantteltet», sittende på plastikkstoler som vi her hjemme bruker til barn. De nyere sentrumshotellene har gode restauranter og barer – og sikkerhetsscreening i inngangspartiet.

Det vrimler av hvite taxier. De stanser bare du løfter blikket. Du kjører gjennom hele byen og tilbake for en norsk hundrelapp.

Fortausforretning  FOTO: Rolf Forsdahl

Fortausforretning FOTO: Rolf Forsdahl

Lokalbefolkningen er utpreget gjestfrie og vennlige. Samfunnet bærer preg av disiplin og en kaotisk form for orden. Det er overraskende rent i gatene og på fortauene – som for øvrig stedvis minner mer om norsk fjellheim enn asfalterte fortau. Diktaturregimets ånd viser seg i form av monumentale bygg som den gamle eliten holdt seg med, og fattigslige boligområder spredt rundt i byen.

Ville jeg reise tilbake til Yangon? Som base for å utforske de andre og mer spennende og imponerende delene av landet: Ja. Myanmar har naturherligheter som klart er verdt å besøke. Både inne i landet og langs kysten. Befolkningen er vennlige, gjestfrie – og man føler seg både velkommen og trygg.

Et personlig ønske for Myanmars framtid som reisemål: Kopier ikke Thailands attributter. Utnytt de nisjer landet har og bygg en turisme basert på færre, men mer idealistiske turister enn de man finner i Phuket og Pattaya. Jeg fikk flere anledninger til å nevne dette for sentrale personer i det nasjonale reiselivet under mitt opphold der.

Så får mine etterkommere se om mitt råd ble tatt til følge når den tid kommer…

I mellomtiden må landet løse spenningene i den nordøstre delen, hvor både etniske og religiøse frontlinjer skaper uro og tidvise opptøyer – og skaper en situasjon som i verste fall kan true mye av den positive utviklingen i den kimen til et demokrati landet i dag befinner seg i.

 

Kommentarer

Annonse