Annonse

Sveti Stefan et par kilometer fra Budva – dette er et hotell nå! FOTO: Rolf Forsdahl
Sveti Stefan et par kilometer fra Budva – dette er et hotell nå! FOTO: Rolf Forsdahl Forbruker

Et fantastisk reisemål

MONTENEGRO (nyeReiselivsavisen) Med røtter i en konfliktfull historie, en natur som selv vi nordmenn blir imponert over og en kystlinje som byr på alt fra grimme arr fra kommunisttiden til pittoreske perler, er Montenegro et fantastisk reisemål for den utforskende turist!

For norske turister flest er landet ganske ukjent. Noen av de tusener av nordmenn som hvert år besøker Dubrovnic i Kroatia, bare 4 – 5 mil unna Montenegro, tar en utflukt hit , og da gjerne til Budva, som bare ligger en halvtimes bilkjøring fra grensen – da er en 800 meter lang fergestrekning ikke medtatt. Kotor og Tivet er også naturlige deler av en slik utflukt. Montenegro har stått på reisearrangørenes meny lenge – markedsført som en spennende og annerledes destinasjon, dessverre uten at vi har trykket landet helt inn til vårt bryst..

En turbulent historie
Montenegro var en del av føderasjonen Jugoslavia fram til 2003, hvor landet ble en del av unionsstaten Serbia og Montenegro. Landet var offisielt ikke deltager i den brutale krigen på Balkan i første halvdel av nittitallet, men landet ble likevel indirekte og direkte dratt inn i krigshandlingene. Etter en folkeavstemning i 2006 ble landet selvstendig, og landet, som er mindre enn Telemark fylke, har nå i underkant av 700.000 innbyggere. Det grenser til Kroatia, Bosnia-Herzegovina, Kosovo og Albania. Landet har delingslinje mot Italia i sørvest.

Landets turbulente historie er ikke av ny dato – landet har vært preget av konflikter i forhold til etniske grupperinger og nabostater fra oldtiden og fram til våre dager: Grekere, osmaner, tyrkere, østerrikere, serbere og italienere har alle skrevet sine kapitler i landets historiebok.

Og en turbulent topografi
Montenegro er et av de mest kuperte landene i Europa. Bare noen hundre meter fra kystlinjen stiger fjell opp mot 2000 m.o.h. . Tarakløften er klodens nest største canyon med en dybde på 1300 meter. Kotorbukta blir av mange sammenlignet med våre vestlandsfjorder, absolutt ikke uten grunn. Bukta er opprinnelig et nedsunket elveleie.

Nedstigningen mot Kotor-bukta – 25 hårnålssvinger to go! FOTO: Rolf Forsdahl

Nedstigningen mot Kotor-bukta – 25 hårnålssvinger to go! FOTO: Rolf Forsdahl

Beliggenhet og topografi har gitt Montenegro en usedvanelig rik flora og fauna. Klimaet er varierende – kystlinjen har middelhavsklima, mens kystfjellsonen like innenfor kysten, har et sub-middelhavsklima.   Innlandet ellers har et temperert klima med kalde vintre og milde somre. Det er stedvis normalt meget store nedbørsmengder i innlandet.

Så- hvordan er da Montenegro som ferieland?
Svaret er helt avhengig av hva slags turist du er og hva du leter etter. La meg si det med en gang: Landets kvaliteter frir mest til de som ønsker å kombinere natur, kultur og historie med litt strandkos og testing av lokal mat og drikke. Naturen er fantastisk. Man bare Må sørge for å få med seg deler av innlandet, selv om man bor langs kysten, f eks i Budva, Tivet (som har flyplass) eller Kotor. Det arrangeres diverse utflukter fra disse byene – sjekk på forhånd eller på hotellet.

Vegene i innlandet er spektakulære – ofte svingete og smale. Fra fjellområdet innenfor Kotor og ned til kysten er det en sikk-sakk-veg med 25 påfølgende svinger. Vegene har gjennomgående godt vegdekke. For den avanserte motorsyklist bør landet være et eldorado. Leier man bil, bør den ikke være av XXL-størrelse. Og til bilturister: Det er mange politikontroller på vegene rundt byene! Fartsgrensene varierer fra 40 til 80 km/t, og er ikke alltid veldig godt skiltet.

Det som er mindre imponerende, er noen deler av byene og tettstedene langs kysten. Man ser fremdeles preget fra diktaturtiden ved mye betong, slitne bygninger og ”planutbygging” ut fra funksjonelle, ikke etiske prinsipper, her og der representert ved halvferdige betongkonstruksjoner og rustent armeringsjern. Middelhavsbyenes varme, visuelle atmosfære er ikke alltid like lett å finne som f.eks i Italia. Men når det er sagt: Her er det også vakre historiske områder, vel bevarte ”gamlebyer” og moderne luksushotell.

Hotel Splendid Casino Royale i Budva
Vi testet Hotel Splendid Royale Casino i Budva – for øvrig stedet hvor noen av scenene i Daniel Craig’s første 007-film ble spilt inn. Hotellet er stort og påkostet, rent og skikkelig. Men noe sterilt. Koseatmosfæren vi håpet å finne i restaurant og barområdet, var der ikke. Betjeningen var hyggelige, snakket godt engelsk, men tydeligvis opplært på annen måte enn hva vi er vant til. Fire – fem kelnere i frokostrestauranten var nitidig opptatt med å sørge for at bestikk og servietter lå på helt rette linjer, og det var tydeligvis viktigere enn gjesters forsøk på å påkalle oppmerksomhet for å få påfyll av kaffe.  Ja, det var nemlig selvbetjening for de som ønsket te – vi kaffedrikkere var prisgitt betjeningens velvilje.

Hotel Splendid Casino Royale i Budva FOTO: Rolf Forsdahl

Hotel Splendid Casino Royale i Budva FOTO: Rolf Forsdahl

Frokostbuffeten var enorm og med et stort utvalg – mer en lunsjbuffet, egentlig. Å finne bordsmøret ble en daglig utfordring – det var IKKE plassert sammen med brødet, men førte en omflakkende tilværelse hos enten grønnsakene, ostene eller yoghurten.

Vårt rom var stort, velinnredet og med en god balkong ut mot bassengområdet. Hadde det ikke vært for det tekniske opplegget til lysene på rommet, hadde det fått toppkarakter. Men både ved senga og i gangen var det flere paneler med mange brytere, hvor symbolene nærmest var uleselige. Så det ble mye trykking på måfå for å slukke nattbordslampene – det endte med at vi tok hovedbryteren og dermed var det ikke mulig å tenne lys på badet, om man hadde behov for det.

Min bedre halvdel hadde behov for å stryke et par plagg før en formell middag. Strykejern fantes ikke – ei heller for utlån. Men roomservice hentet plagg og leverte dem, nypresset og fine på tre timer. Prisene for tjenesten var ikke avskrekkende, heller.

Resepsjonsområdet er åpent og lyst, og glir sømløst over i et barområde. Et par (dyre!) butikker ligger vis-a-vis resepsjonen. En kollega ønsket å teste bassengområdet og aktet å kjøpe solkrem. Fantes ikke. Ikke toalettartikler, suvenirer eller noe slikt, heller. Men om han hadde ønsket en Armani-dress til seg selv eller en Gucci-veske til kona, no problem!

Hotellet har et meget bra spa-anlegg, med stort innendørs svømmebasseng og forskjellige massasjetilbud. Prisene er høyere enn f.eks i Riga, men en god ansiktsbehandling på 75 minutter og behandling med kremer og urter, lå på rundt 90 euro.

Bassengområdet er stort og greit, som forventet på et slikt sted. Vil man i sjøen, er stranda tretti meter unna. Siden Montenegro er et fjelland, er det lite med typiske sandstrender. De fleste strendene er dekket av runde, glattpolerte småstein – som kan gjøre det litt tricky å vasse ut i vannet for de som ikke er helt støe på beina, men strandliv og vannaktiviteter er helt OK.

Det går en brolagt strandpromenade helt fra Budvas sentrum i nord og et par kilometer sørover fra hotellet.   Det som på avstand ser ut som pittoreske tettsteder, er apartementshus i klynger. Fastboende har satt lite preg på denne delen av Montenegro – her dreier det seg om turisme. Gjerne fra Russland…

For russiske gjester er viktige for reiselivsindustrien her. Også vårt hotell bar preg av det. Egen VIP-heis til egne VIP-rom hvor man både kunne avholde møter og spise etc, ble etter hva vi hørte, mest brukt av russiske gjester. Og at den lokale turistnæringen i en viss grad er skrudd sammen for å imøtekomme ønskene fra velbeslåtte russere, kan forklare noe av den kontrasten vi av og til følte i forhold til andre land i regionen.

Inntrykk fra noen byer vi besøkte
Budva bærer også preg av et forbruks- og adferdsmønster som fulgte den lange perioden med kommunisme og diktatur. Hyggelige shoppinggater med lokalt tilsnitt finner du ikke her. Et par mellomstore kjøpesentre i moderne betongbygninger ikke langt fra gamlebyen, og noen spredte, mindre butikker med klær og sko etc like ved og i gamlebyen, er det nærmeste ”shopping” man kommer i Budva. Men få er her for å shoppe – vareutvalg og priser tilsier ikke det.

Gamlebyen er som slike steder flest, bortsett fra at gatene om mulig var enda smalere. En og annen butikk kan man finne som nevnt, her var det både designerklær, sko, gull og smykker. Spisestedene var det flere av – hyggelige, små vannhull både for strupe og gane. Noen ligger i de smale gatene, noen på små torg og noen ut mot stranden. Både utvalg, kvalitet og priser er helt greie – det er fisk og sjømat som er det sikreste valget. Lokalt øl og lokal vin var en positiv overraskelse.

Kotor ligger meget vakkert til, innerst i Kotorbukta. Gamlebyen her er mye livligere og mer pittoresk enn den i Budva, men så er Kotor også et mer kjent og attraktivt turistmål enn Budva. Det gamle bysentrumet ligger ved foten av et bratt fjell, hvor et festningsverk ble reist i middelalderen, med en høy mur og forlegningsbygninger. De spreke går trappene opp dit på 30 minutter – vi andre må regne 45, i følge guiden. Kotor spiller også en stor rolle i den katolske kirkes historie, og den står også på UNESCO’s verdensarvliste.

Tivet ligger bare noen kilometer unna, litt lenger ut i bukta og med Adriaterhavet skvalpende rundt føttene sine. Tivet har også internasjonal flyplass. Guiden viste stolt fram havneområdet. Her lå gedigne seilbåter og luksusyachter side om side – registrert i land i mange verdensdeler. Flotte apartementsbygninger omkranser marinaen , her oser det luksus. Ny luksus. Uten tradisjon eller historie – noe noen av oss setter pris på. Men vi spanderte øl og kaffe på følget vårt på seks, og det ble 10 euro, så noen pluss i margen skal Tivet få.

Havn i Tivet

Vil jeg anbefale Montenegro som reisemål? Ja – men ikke til hvem som helst. Er det kun strandliv og party som gjelder, bruk nabolandet Kroatia, eller Hellas, eller Tyrkia.. Men til de som ønsker å utvide sin forståelse av denne delen av Europa samtidig som man kan nyte en fantastisk natur og hyggelige mennesker mens man opplever små perler som Kotor og innlandsbyen Cetinje, ikke så langt fra Kotor, sier jeg: Reis til Montenegro! Og gjør deg og ditt reisefølge den tjenesten å lese deg opp på landets historie, geografi og klima først. Og ikke glem badetøyet – det er en fantastisk kystlinje og et krystallklart Adriaterhav som venter, også..!

Så får de nærmeste årene vise om Montenegro beveger seg mot europeisk upper class-turisme a la Monaco, eller mot litt mer støyende lavprisdestinasjon som vi finner en del andre steder i den østlige delen av Europa. Forhåpentligvis vil landet dyrke fram sin egen destinasjonsprofil, hvor begge disse retningene kan finne sin plass, men som sterkest er farget av det mangfold landet kan by på når det gjelder natur, historie og naturbaserte aktiviteter. Volumturismen bør ha bedre rammevilkår andre steder. Og tilgjengeligheten er heller ikke den beste: Rutefly tar deg til hovedstaden Podgorcia ( ca 5 mil fra kysten) daglig – men via Istanbul, Wien eller andre flybytte-holdeplasser. Man snakker fort om en dags reisetid. Fly heller til Dubrovnic og ta en taxi – det blir billigere og mye mer bekvemt..

Kommentarer

Annonse