Annonse

Forbruker

Nerja – ferieparadiset som nordmenn valfarter til

For 15-20 år siden var den lille spanske byen en godt bevart hemmelighet for nordmenn. I dag kryr det av dem der sammen med svenskene som også har lagt sin elsk på idylliske Nerja bare drøye fem mil nord-øst for Malaga. Jeg har vært her en rekke ganger, og under hvert eneste besøk lar jeg idyllen, roen og skjønnheten smyge inn over meg.

For store ord om en liten by? Tvert imot. Nerjas kvaliteter er unike, kanskje ikke hver for seg, men samlet – og man kan finne mye å glede seg over i byen som i dag huser 20.000 innbyggere.

Norsk høysommer på det beste

Selv besøkte jeg Nerja for første gang i 1999 etter anbefaling fra en venn som bor i den lille byen Itrabo litt lenger øst for Nerja. Den gang lette jeg etter et bra sted å slappe av etter et sykehusopphold. Siden er det, med få unntak, blitt Nerja hvert år, gjerne i oktober/november da temperaturen gjerne er perfekt – norsk høysommer på det beste – og med priser som er til å leve med. Ja, for dette er lavsesong i spansk sammenheng. Passer bra. For høysesongen er neppe noe å trakte etter – i juli august risikerer du å bli passivisert av 30-40 graders varme.

Grottene og tre lekende gutter

Skandinavia, spesielt Norge og Sverige og undertegnede, har altså oppdaget at Nerja er et feriested fremfor noen. Grunnene til det er mange. I en slik sammenheng må det nevnes at rett utenfor byen ligger Spanias tredje største severdighet – bare slått av Prado-museet i Madrid og Alhambra i Granada. Oppdagelsen av denne attraksjonen har historisk sammenheng med en paellarestaurant langs Burriana Playa. Der står hver dag en 74 år gammel mann og braser ved en enorm stekepanne. Han heter Ayo, det samme som restauranten. Men la oss gå tilbake til året 1959 for å vise forbindelsen til fortid og nåtid.

På en åskam som ligger ca. 4 km øst for Nerja, leker tre gutter i tenårene. Som så mange ganger før, følger de flaggermusene med øynene der de flagrer over dem. Mange av dem forsvinner inn i fjellet og blir borte. Men hvor? De nysgjerrige guttene klatrer oppover åskammen og finner en smal hulegang som går inn i fjellet. De krabber innover. Etter noen meter får de et syn som vil følge dem resten av livet. Lyset er svært sparsomt, men likevel ser de et enormt hulrom, nærmest som en katedral. Her er også underlige formasjoner som viser seg å være dryppstener. Fulle av inntrykk krabber de ut igjen, løper ned til byen og forteller foreldrene det de har sett. Kort tid etter kan myndighetene i Nerja konstatere at guttene har påvist noen av Europas flotteste dryppsteinshuler. Ikke underlig at hulene ble lagt til rette for besøk av turister som i dag strømmer til fra hele verden. I hulene får de blant annet se det man tror er verdens største stalaktit – en dryppsten som måler 70 meter. Senere funn viser at hulene var bosted for mennesker for inntil 100.000 år siden, de såkalte Cro-Magnon-menneskene,

Ayo var en av de tre

Ayo lar seg gjerne fotografere foran den enorme pealla-pannen, en av de seks som i dag brukes til opp mot 1000 serveringer

Ayo lar seg gjerne fotografere foran den enorme paella-pannen, en av de seks som i dag brukes til opp mot 1000 serveringer

Hva har alt dette å gjøre med Ayo ved paella-pannen? Det er vel ikke så vanskelig å gjette. Ayo var en av de tre guttene, og myndighetene belønnet ham med en tomt langs Burriana Playa der han lot bygge sin strandrestaurant, spesialiserte seg på paella og ble en holden mann. Jeg vekslet noen ord med Ayo en søndag ettermiddag da det knapt nok var en ledig plass å oppdrive. Blid og utadvendt tok han seg tid til å la seg fotografere sammen med turister – foran paellaen. 74 år gammel hindrer ham ikke fra å være aktivt til stede hver eneste dag – 4 km fra dryppsteinshulene som danner grunnlaget for en tilværelse preget av et godt liv.

Men for å være helt ærlig:En hule ville neppe være utslagsgivende for mitt og andres valg av feriested. Det er snarere en ekstra bonus.

– Vi er her for 4. gang

Inger Lise og Terje Wiig stortrives i Nerja, og er her for 4. året på rad

Inger Lise og Terje Wiig stortrives i Nerja, og er her for 4. året på rad

Terje og Inger-Lise Wiig fra Ski er blant dem som mer enn gjerne besøker Nerja.I år for 4. gang på rad. De har ingen problemer med å argumentere for sitt valg.

– Klima, beliggenhet, arkitektur, severdigheter, natur – og det faktum at vi kan ta på oss badetøyet og rusle ned på deilige Burriana Playa ved leiligheten vi disponerer hvert år, til en pris som absolutt er til å leve med. 3000 pr. uke – selv etter at euroen har yppet seg i forhold til den norske kronen. Det er altså 4. gang vi er her tre uker i oktober/november og vi har bare gode erfaringer, spesielt nå som vi begynner å bli kjent med byen og området vi bor i, sier ekteparet som det er lett å være enige med.

Enkelte forbinder Costa del Sol i Andalucia med megaturisme, høye blokker og overfylte strender. Slik er det ikke med Nerja der myndighetene har lagt vekt på å bevare den opprinnelige arkitekturen. På vestsiden av byen er det riktignok enkelte områder preget av noe høyere bebyggelse, men på østsiden er arkitekturen slående vakker. Hvite hus langs sjøen og oppover åsene, nesten ingen av dem høyere enn 2-3 etasjer. Bak dem strekker fjelltopper seg opp mot himmelen, som en evig invitasjon til å bruke kamera og pensel.

Kongen helt fjetret av utsikten

Et glimt fra Balcon de Europa som ligger ved en forlengelse av det idylliske og alltid folkerike torvet i Nerja

Et glimt fra Balcon de Europa som ligger ved en forlengelse av det idylliske og alltid folkerike torvet i Nerja

Sentrum i Nerja er ikke stort, men likevel innholdsrikt. Smale gater der restaurantene smyger seg langs husveggene, landsens butikker og et yrende folkeliv. Juvelen er i byens midte – «Balkongen» – en stor åpen plass som strekker seg ut mot Atlanterhavet. Den er som en rektangulær balkong som henger ut over sjøen og omtales da også som Balcon de Europa. Det navnet skal plassen og balkongen ha fått av kong Alfonso XIII som besøkte stedet etter at det var rammet av et stort jordskjelv i 1885. Kongen ble helt fjetret av utsikten og dermed ble Europas balkong navnet.

9 km strender

Nerja er ikke totalt dominert av turistene, men har overraskende mange spanske fastboende som har sitt levebrød i denne byen. Også de er med på å sette sitt preg på gatelivet. Om høsten forsterkes det spanske preget ytterligere av at Nerja også er mål for spanske pensjonister som med statlig støtte får noen feriedager i denne byen utenom høysesongen.

Slik tar Burriana Paya seg ut fra høydedraget vest for stranden

Slik tar Burriana Paya seg ut fra høydedraget vest for stranden

Vi har mange strender å velge mellom. Det skal visstnok være til sammen 9 km strender i eller ved Nerja. Mange av dem som ligger lenger vest er nesten folketomme, og inviterer til opphold med eller uten badetøy (for dem som ønsker det). Her kan man rusle med følelsen av å være i villmarken langt fra folk. Det er også grunn til å merke seg at feriesentre på Solkysten ofte er nærmest utdødd når sesongen er på hell. Slik er det ikke i Nerja. Her er det yrende liv året rundt, noe som ikke minst skyldes de mange fastboende, både spanjoler og utlendinger.

Nærhet til mektige byer

For meg personlig har Nerja enda et fortrinn som jeg benytter meg av hvert år – nærheten til byer preget av mektig kultur og tusenårig historie. Granada, Sevilla, Cordoba, Ronda, Malaga. Ingen av dem er lenger unna enn en time eller to med bil. Hver av disse byene har en arkitektur og særegen skjønnhet koblet til deres mauriske fortid. Et tre ukers opphold i Nerja kobles gjerne til et par overnattinger i en av disse byene. Dette året besøkte jeg byen som jeg tidligere har oversett, Malaga. Mitt valg var preget av de siste par års mange artikler om byen som er så langt mye bedre enn sitt rykte. Bare drøye 50 km fra Nerja kan vi kjøre inn i den gamle bykjernen som blant annet inneholder et praktfull middelalders festning, en kataderal hvis skjønnhet og omfang imponerer – og Picasso-museet som i seg selv er en egen beretning verd .

Frigiliana – kåret til Andalucias vakreste landsby

Et par km nord for Nerja klorer landsbyen Frigiliana seg til fjellsidene. Skinnende hvit og idyllisk at den i 1992 ble utnevnt til den vakreste landsbyen i Andalucia. Det heter seg at for mange hundre år siden ble mange maurere tvangskristnet og forvist til dette bostedet oppe i fjellet som i dag absolutt er et besøk verd. For mange er den mer enn som så, for det er ikke få nordmenn som her har skaffet seg en bolig.

Det kan ofte skape motsatt effekt når et yndet sted blir nedlesset av superlativer. Derfor setter jeg herved sluttstrek for min omtale av Nerja og omgivelsene, med ett unntak: Når ettermiddagen faller på og solen mister noe av sin kraft, sitter jeg ofte på terrassen og ser ned på havet, Burriana Playa og alle de som klamrer seg til stranden inntil den siste solstråle har sluknet. Foran meg har jeg palmer strand og hav, og jeg tar meg ofte i å tenke at dette kunne til forveksling vært et paradis i Thailand, på Cuba eller i Karibien. Men det ligger altså i Spania, bare noen få timers reise fra Gardermoen.

Et glimt fra terrassen vi hvert år disponerer langs playaen. Dette bildet kunne vært tatt mange eksotiske steder, men er altså fra Nerja.

Et glimt fra terrassen vi hvert år disponerer langs playaen. Dette bildet kunne vært tatt mange eksotiske steder, men er altså fra Nerja.

 

 

 

Kommentarer

Annonse