Annonse

Populært med Nina Eirin Rangøys foto-work shop i Venezia, mens Venezianerne selv synes turisttrafikken tar overhånd.
Populært med Nina Eirin Rangøys foto-work shop i Venezia, mens Venezianerne selv synes turisttrafikken tar overhånd. Aktuelt

Opprør mot turisme: Et symptom på en alvorlig tilstand

Rolf Forsdahl kommenterer utviklingen

Mallorca for en ukes tid siden. Venezia nå. Flere steder kommer. Plutselig reiser lokalbefolkningen seg i protester mot turistene som hvert år invaderer hjemtraktene deres.

 

Hvorfor er jeg ikke overrasket? Hvorfor har jeg ved mange anledninger pekt på de økende konfrontasjonene mellom «turister» og «lokale» de siste tiårene? Fordi jeg har fulgt utviklingen av masseturismen fra min spesielle utkikkspost i et kvart århundre og ikke likt hva jeg har sett. «Turisten» og det kommersielle maskineri som produserer ham blir alt for lett gjøkungen som sparker de ekte eggene ut av redet.
Turisme gir arbeidsplasser og økt utdanning
Selvfølgelig: Levestandard og økonomi både på Mallorca og i Venezia ville ikke vært på dagens nivå uten turisme. Turisme er en av verdens største eksportnæringer. Hver 9. ende arbeidsplass på kloden er direkte eller indirekte knyttet opp til turismen i følge UNWTO. Det er opplest og vedtatt at turismen er en av de viktigste instrumentene til å øke den lokale økonomien og utdanningsnivået, ved siden av å føre til økt mellomfolkelig kunnskap og forståelse. I glansen av alle de positive følgene av den raskt voksende turismen har man for sent sett de truende undertonene den søte melodien bringer med seg.
Klima, miljø og religion
Rett skal være rett: Mange bransjefolk og andre har -med rette- pekt på de klimamessige utfordringene masseturismen bringer med seg, og belastningen på naturressurser som jord og

vann. Vår hjemlige diskusjon rundt cruiseskipene i fjordene våre viser at ingen land går fri fra slike konflikter. Grep er tatt, bevissthet er økt.

De stadig mer synlige motsetningene mellom vestlig, dekadent levemåte og «partikultur» på den ene siden og tradisjonelle verdier på mange av de destinasjonene vi besøker på den andre siden, har også fått økende oppmerksomhet, da gjerne med en religiøs vinkling: Islamske normer mot vestlige. Men vår feststemte ferieadferd har også blitt satt opp mot lokal tradisjon og kultur i f eks Hellas, Spania, Thailand og andre steder. Jeg har selv holdt foredrag over dette temaet.
Gammel frustrasjon og nye volumer
Det som skjer nå, er at oppdemmet irritasjon og etterhvert frustrasjon over vestlige turisters gjennomgående manglende forståelse av og respekt for verdinormer, anstendighet (ordet finnes ennå) og tradisjon i mange land,blander seg med den reelle trussel det økende volumet av turister medfører: Eiendomspriser blir drevet i været. Private hjem blir omgjort til utleieareal. Infrastrukturen knirker i sammenføyningene. Lokale næringer blir fortrengt av reiselivsrelaterte virksomheter, gjerne representert ved store, internasjonale syndikater og selskaper. Med ett blir «turisten» symbol på en omfattende trussel mot det lokale eksistensgrunnlaget – den samme «turisten» som har vært med på å styrke dette grunnlaget i mange tiår.
Et sporskifte?
«Turistopprøret» vi leser om er ikke noen tilfeldighet. Det vil bre seg, og ta forskjellige former. Jeg frykter episoder som vil forsterke inntrykket av at «turisten» er uvelkommen på steder han før ble mottatt med åpne armer. Jeg frykter at dette, sammen med den økende utfordringen klima, verdimotsetninger samt sosial og religiøs uro rundt oss gjør at turistindustrien blir tvunget til et sporskifte for å unngå å gi fortsatt næring til de mange konfliktene turismen så lett bringer med seg: Volumene må begrenses, reguleringer må innføres. Og som turister må vi som individer ta inn over oss at det vi gjør her hjemme uten å vekke anstøt, faktisk ikke er like greit å gjøre der ute. Akkurat slik vi hevder overfor våre egne, fremmedkulturelle besøkende.

Det kan bli et sporskifte som betyr at kommersielle interesser må vike for ideelle. Som betyr at veksten i internasjonal turisme ikke vil stige slik man nå mener å se. Men det kan også bety at vi går en mer ydmyk og tilpasset turistindustri i framtiden. Jeg gråter ikke ved tanken.

Kommentarer

Annonse