Annonse

Næringsminister Monica Mæland la frem den første reiselivsmeldingen på 17 år. Her med Olav Thon - en viktig aktør også i reiselivet (arkivfoto) .
Næringsminister Monica Mæland la frem den første reiselivsmeldingen på 17 år. Her med Olav Thon - en viktig aktør også i reiselivet (arkivfoto) . Aktuelt

Reiselivsmeldingen: Pen fasade – ordinært innhold

Næringsminister Monica Mæland la etter flere utsettelser fram den første reiselivsmeldingen på 17 år siste uke. En samlet reiselivsnæring har etterlyst en slik i mange år.

Meldingen definerer fem satsingsområder, og går grundig gjennom reiselivsnæringens oppbygging og potensiale. Meldingen bekrefter reiselivets betydning for både rikets økonomi og sysselsetning, og er slik sett en bekreftelse på hva næringen selv mener om sin rolle i samfunn

De fem satsingsområdene
De områdene næringsministeren har blinket ut, er disse:

  1. Bedrede rammebetingelser: Her vises det til generelle tiltak regjeringen har fremmet eller vil komme med for næringslivet generelt, så som reduserte skatter og avgifter, næringsrettet forskning, bedret infrastruktur og reduksjon/fjerning av formuesskatt.
  2. Bærekraftig reiseliv: Man ønsker å unngå for stor slitasje på naturressursene gjennom informasjon, merking og enkel infrastruktur. Et tiltak er å tilrettelegge nasjonale turiststier. Man ønsker også å stimulere til miljømerking av både bedrifter og produkter.
  3. Profilering av Norge som reisemål. Her skal Innovasjon Norges virksomhet videreføres, og effekten av markedsføringsmidler skal analyseres bedre.
  4. Kunnskap og kompetanse: Det skal satses på relevante utdanningstilbud, og reiselivet skal selvsagt kunne bruke det generelle virkemiddelapparatet for forskning.
  5. Styrket samordning: Regjeringen ønsker styrket samhandling mellom aktører i næringen, mellom næring og forvaltning, mellom reiselivet og andre næringer og mellom regioner. Man ønsker færre, men større destinasjonsselskap.
    Stort sett god mottagelse
    Reiselivsmeldingen har stort sett fått en god mottagelse i reiselivsnæringen. Anerkjennelsen av reiselivets betydning blir framholdt som svært verdifullt  av mange. Reiselivet står for 4% av BNP og 9% av sysselsettingen – og dermed er vi på det globale gjennomsnittstallet her – og regjeringen ønsker å øke disse verdiene.  Innovasjon Norge er «skikkelig fornøyde» og NHO Reiseliv tror på jobbvekst. Men viktige reiselivsstemmer hevder også, alt det positive til tross, at meldingen mangler konkrete føringer, at den er mer en statusrapport enn et veikart, og at den mangler politikk og visjoner. Et viktig ankepunkt fra noen er også at meldingen ikke er helt i samsvar med de internasjonale etterspørselstrendene innen turisme. Meldingen synes også å satse på få, men velstående turister til Norge, noe imidlertid mange aktører applauderer.
    Hurtigruten etterlyser mer penger
    Den tydeligste kritikken kommer fra Hurtigruten, som etterlyser større markedsføringsbevilgninger over statsbudsjettet. Hurtigruten bruker selv 240 millioner til markedsføring av Norge mens staten bruker 130
    .Alltid kritikk
    De relativt få gangene en regjering legger fram en reiselivsmelding, skapes det selvfølgelig et sterkt engasjement i reiselivsnæringen. Det er alltid noen som savner konkret satsing, noen som er uenige i satsingsprioriteringer eller som mener regjeringen har vært ullen og utydelig i meldingen. Savnet etter konkrete tiltak og økte bevilgninger en gjenganger. Slik sett føyer den siste utgaven seg inn i et kjent mønster uansett politisk farge på omslaget.

Kommentarer

  • Per Garen

    Vil der komme noe til de små og mellomstore bedriftene denne gangen eller går alt til de store og skal pengene renne ut i konsulentenes fingre som vanlig?

Annonse