Annonse

Utfordringen må tas på alvor, skriver Rolf Forsdahl... Kommentar

Rolf Forsdahl: Med fingeren i jorda og Utopia som mål

Utopia har på mange måter vært reiselivets paradegren.

Jadda, overskriften ER en selvmotsigelse.  Men like fullt en god beskrivelse av reiselivets strategiske utgangspunkt når vi så vidt har begynt å nappe blader av 2017-kalenderen.

Som «reiselivsveteran» registrerer jeg at dette har en aning av nytt over seg.   Det nye er det med «fingeren i jorda». Utopia har på mange måter vært reiselivets paradegren.  Og gjennom mange tiår har man faktisk klart å gi kundene denne opplevelsen av å bevege seg inn i en smilende verden av ufarlig spenning, harmoni, romantikk og eksotiske opplevelser .  2017 vil stille andre krav.
Terror og konflikter en del av hverdagen
De mange terrorangrepene i Europa i 2015 og 2016 har for all framtid punktert  illusjonen om at politiske, religiøse eller kulturelle konflikter ikke angår reiselivet i særlig stor grad. «Vi er jo bare på ferie—ikke bland oss inn i de lokale konfliktene, please» – holdningen er utgått på dato.  Nå sier toneangivende aktører i Europa, uten forsøk på bagatellisering eller bortforklaringer, at Tyrkia tas av plakaten som følge av terrorangrepene  på forskjellige steder i landet.  Egypt er nærmest borte fra feriemenyen vår, det samme gjelder Algerie og Tunisia. Reiselivsanalytikere  rundt om konstaterer at markedet velger bort destinasjoner og arrangementer som oppleves som utrygge – selv om utryggheten ikke har særlig god rot i virkeligheten. Det positive – sett med bransjeøyne – er at man lar ikke være å reise. Man velger bare alternative reisemål.  De tragedier som før fikk de reisende til å sitte stille i sofakroken i kortere eller lengre perioder, er nå blitt en del av hverdagen for oss alle. Og vi har intuitivt skjønt at det er få steder på kartet som kan betegnes som «sikre».  Det er nok med  én forskrudd og hatefull fanatiker, og slike kan finnes de fleste steder.
Reagerer som på flyulykker
Dermed blir den menneskelige reaksjonen litt som i forhold til flyulykker: Man vet at slike tragedier inntreffer – men svært sjelden. Statistisk sett er sjansene til å rammet mikroskopiske. Men når tragedien inntreffer, vil de fleste utsette kjøpet av flyreisen de planlegger en dag eller to.  Etter en ukes tid er det business as usual – bortsett fra at man kanskje er blitt noe mer oppmerksom på hvem man flyr med, og hvor.
Forbrukerjuss til besvær
En av de faktorene som får reisebransjens utøvere til å måtte stikke fingeren i jorda, er den forventningen til bransjeansvar som forbrukere og forbrukerens  talspersoner stadig tydeligere gir uttrykk for.  I noen tilfelle blir denne forventningen bragt fram for domstolene, i TV-program  eller undersøkelseskommisjoner.  I juni 2015 ble 30 britiske turister drept av en terrorist på et strandhotell  i Sousse, Tunisia. Nå hevdes det at reisearrangøren, som er en av Europas største, helt uriktig forsikret bekymrede gjester om at reisemålet var trygt og at det ikke ville bli gitt refusjon til de som ønsket å avbestille .  Det var nemlig mange som følte seg usikre etter terrorangrepet på Bardo National Museum i hovedstaden  i Tunisia  tre måneder før angrepet i Sousse.  Når det bygges opp til påstander om og forventninger til at reisearrangører og reisebyråer skal  være juridisk ansvarlig for terrorangrep på destinasjoner eller regioner som tidligere har vært åsted for slike dersom kunder ikke får avbestille mot full refusjon, er dette en interessant vinkling av europeisk lovgiving og spesielt pakkereisedirektivet.  Bransjen må ta dette innover seg.

Klimaendringer er også med.
Medias fokus har naturligvis vært størst mot tragediene som terrorangrep forårsaker.  Men bransjen – og markedet – vet også at det skjer noe med klodens klima. Noe som ikke bare er ubehagelige men sjeldne avvik fra et «normalvær».  Om det er vi mennesker eller sola og naturen som er syndebukk, er uinteressant i denne sammenhengen. (Men å helt avskrive menneskeskapt påvirkning som en faktor, er i mitt hode en vits) Økningen i overflatetemperaturen i Stillehavet fører til at det fordampes noen trillioner liter havvann mer enn før, og luftmassene over settes dermed i en annen bevegelse enn man historisk er vandt med. Kloden bestreber en balanse den aldri kan oppnå, men forsøkene fører til sterkere og hyppigere utslag i form av vind og nedbør i et annet «reisemønster» enn før.  Dette rammer destinasjoner rundt om på kloden i stadig større utstrekning. Flom eller tørke, jordras, orkaner.. metrologiske hendelser vi ikke ønsker på feriereisemålet vårt.
Synlige og usynlige effekter
Om effektene ikke er synlige der og da, vil underliggende forhold eller reguleringer foretatt av relevante myndigheter kunne innvirke på opplevelsen vi etterstreber – i negativ retning. I områder med erklært vannmangel vil konfliktene mellom turistenes ønske om mengder av vann til dusjing og vask komme i konflikt med lokalbefolkningens behov. Det samme gjelder turistanleggenes ønske om grønne plener og parker.  I flomutsatte områder vil overflatevann kunne infisere drikkevannskilder og gi infeksjonssykdommer. Kystlinjer som ellers skulle vært turkisgrønne over hvit sandbunn, vil framstå som skittenbrune fordi økningen i elvenes vannføring tar med seg mengder av sedimenter i en helt annen utstrekning enn før.  De grønne oasene er oftere enn før uttørket og brunsvidde. Skiresortene som tidligere framsto som rene julekortmotivene, er gråbrune med kunstsnø i bakker og løypetraséer. Når slike hendelser blir mer hovedregel enn unntak, skjer det noe med etterspørselen. Og turistindustrien vet at den lever av etterspørsel. Ny finger i jorda.
Hva med Utopia?
Det er ikke reiselivsindustrien som har oppfunnet vår iboende lengsel etter å se og oppleve mer og noe annet enn hva våre hjemlige tufter kan tilby. Bjørnstjerne Bjørnson brukte denne utferdstrangen i bunnen av sitt kjente «Over de høye fjelle «- dikt for over 100 år siden. Nysgjerrigheten og ønske om «noe annet» har ligget i genene våre fra tidenes morgen.  Reiselivsindustrien er bare det kommersielle resultatet av dette. Og slik vil det være i framtiden – det vil alltid være en drøm om det forgjettede land i hjertene hos veldig mange av oss. Stedet der tiden går sakte, solen skinner og endorfinene våre leker i hjernen.  Hvor vi kan ta fram de sidene i oss selv vi liker best – eller ønsker at vi hadde – og hvor forpliktelser og ansvar ligger igjen et annet sted langt bak oss. Stedet der  våre illusjoner om «det gode liv» får lov til å leve videre.  Reiselivsindustrien vil være vår beste venn i jakten på Utopia også i tiden som kommer, selv om det er en ny virkelighetsforståelse hos de fleste aktørene…

 

 

 

 

 

Kommentarer

Annonse