Annonse

Men hvor norsk er livet og samfunnet rundt oss? spør Rolf Forsdahl.
Men hvor norsk er livet og samfunnet rundt oss? spør Rolf Forsdahl. Kulinarisk

Rolf Forsdahl: Sydenferier gjennom 40 år har satt sine spor

Nasjonaldagen ligger langt bak oss. Sjelens imaginære bunad er hengt bort til neste år, og rødt-hvitt-og-blått-genet kan gå i dvale igjen.

Norsk. Norge. Bunad, distriktsromantikk, Bjørnstierne Bjørnson, Henrik Wergeland… no livnar det i lundar, dere!!

Men hvor norsk er livet og samfunnet rundt oss? Stopp– det var et lurespørsmål. Livet vi lever her og nå, og alt rundt oss, er jo norsk. Selvfølgelig. Nytt spørsmål: Hvor langt fra det stereotype billedet av «Norge» — det vi tar fram 17.mai – er dagliglivet vårt? Og har vårt konsum av feriereiser over hele kloden de siste 40-50 årene satt sine spor i det «Norge» vi lever i i dag?
Spol tilbake til 1970
Spol tilbake til 1970. Seipanetter, pannekaker, brun saus og grovbrød. Cola eller saft-og-vann til helgen, melk i uka. EF var skremmende og København var langt unna med sin syndige Istedgade. Ungdommen markerte sin nyvunne selvstendighet med Beatles-frisyrer og musikk foreldrene mislikte. Stygge moter og livsstil fra utlandet, i følge de voksne.. Borte bra, hjemme best.
Men så kom familien og naboene og alle de andre hjem fra Mallorca og andre steder under palmene… år etter år. Til slutt reiste vi også.
Sangria den nye velkomstdrinken
I løpet av noen få år ble Sangria den nye velkomstdrinken når folk skulle samles i hyggelig lag. Man hørte » Dos cervesa, per favor..» sagt med et smil på den lokale pub’en. Romerske buer i hvit juksestein fant vegen inn i en og annen forstadshave. Italienske og spanske– etterhvert også greske- retter ble surret sammen så godt man kunne på trange kjøkken i Norges langstrakte land.
Sansen for rød- og hvitrutede duker på restaurantbordene, pizza (som vi trodde var den italienske typen) fondue med siklende loffbiter i smeltet ost eller kjøttbiter i kokende olje.. Quantalamera og La paloma blanca gikk på kassettspillerne når stemningen skulle heves.
Vår «norske» hverdag
OK, alt dette satt litt på spissen. Men kjernen er: Vår «norske» hverdag ble ispedd noen andre former, farger, smaker og rytmer på sytti- og åttitallet – alt tatt med fra land og steder vi hadde begynt å besøke i vår jakt på det jordiske ferieparadis. Vår dør mot «det fremmede» var satt litt på gløtt, så vi kunne kikke inn i det forjettede land selv når vi ikke var der. Så har mye skjedd siden. Internasjonaliseringen skjøt fart, både politisk og merkantilt. Nå er sushi og tandoori snart like norsk som havrelefse.
Charterstrømmen får æren
Tja– hva spises mest, forresten? Havrelefse eller sushi? Vår globale meny hadde ikke ekspandert så raskt uten turismens drahjelp, selv om vi nok i det store kan takke innvandringen for mangfoldet av spisesteder og retter.
Men charterstrømmen bør få æren av en ting: Uten alle solfylte minner fra de vakre, greske øyene: Hvem hadde bydd på Metaxa til kaffen en lørdagskveld?

Kommentarer

Annonse